tirsdag 4. oktober 2016

Sliten sliten sliten....

Nå er det nesten en måned siden vi fikk sykdom i hus, og den har ikke sluppet taket enda. Akkurat som om hverdagen vår ikke er utfordrende nok uten ekstra sykdom...

I dag leverte jeg Sara i bhg, selv om jeg er langt fra sikker på om hun er frisk nok til det. Hun virket piggere, og jeg sa fra at jeg var usikker og at de bare måtte ringe meg. 

Akkurat nå er jeg så sliten og lei av tilværelsen. Det er alltid en som er syk, jeg føler at jeg får gjort en halvveis innsats på jobb, liker ikke at vikarer skal ta undervisningen i klassen min. Hjemme er lunta kort. Kasper får sikkert kjeft for mer enn han skal. Forventningene mine til han er nok for høye for en toåring. Sara skulle sikkert hatt mere tålmodighet og smil fra meg. André prøver å holde fortet, men jeg er for sliten til å legge merke til det. 

Jeg burde smilt mer, sagt hvor takknemlig jeg er, men jeg er ikke glad. Og jeg er ikke takknemlig. Jeg syns ting er altfor slitsomt og vanskelig. Jeg syns helt ærlig at jeg har fortjent bedre. Og det er Sara som gjør det vanskelig. Eller, det er jo ikke Sara, men sykdommen hennes... Hun kan ikke noe for at hun har en genfeil. Men jeg er bitter. Bitter for at noen blir født med sykdommer man ikke kan helbrede. Bitter for at genfeilen rammet jenta vår.  Bitter for at jeg ikke fikk den familien jeg ønsket meg. Sara skulle så absolutt vært en del av den, men ikke sykdommen hennes. Jeg lurer på hvordan hun hadde vært som frisk. Med språk, motorikk, sterkere muskler, uten handikapp, og med evnen til å spise. 

Sykdommen til Sara er min store sorg. Tidligere mente jeg at jeg aldri ville vært erfaringen foruten. Det mener jeg ikke lenger. Jeg har lært masse de siste fire årene. Erfaring som ikke kan læres bort, men som må oppleves. Men jeg hadde klart meg uten. Man må ikke oppleve så mye smerte, for å oppleve glede og kjærlighet. 

Som oftest prøver jeg å være positiv. Men det er ikke alltid det går an. Noen ganger er det bldvendig å innrømme overfor seg selv og de rundt at livet er ikke som det skulle være. Jeg er lei meg. 

22 kommentarer:

  1. Kjære deg. Dette innlegget traff meg rett i hjertet! Føler så inderlig med deg. Kan overhodet ikke skrive at jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har ikke din erfaring. Men jeg følger dere her inne hver dag og ser - en brøkdel - av hvordan dere kjemper. Bøyer meg i støvet!! Dere er ikke mindre enn fantastiske!!
    En varm trøsteklem fra Anne Kristine

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for varme ord og trøsteklem, Anne Kristine. Noen ganger hjelper det å dele hvordan man har det. Klemmer til deg.

      Slett
  2. Sender deg en god klem <3 livet er urettferdig! Det er lov å kjenne på de følelsene, og det blir nok ekstra forsterket etter en så lang periode med sykdom. Krysser fingrene for at i det minste det snur nå slik at du får noen dager med velfortjent ferie <3
    Sara

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Sara. Heldigvis har det vært ferie, så jeg har sluppet å være "borte fra jobb". Men det er mye jeg ikke har fått gjort. Ferier er ikke lenger som de var. Takk for hyggelig melding. Klem

      Slett
  3. Kjære flotte Ingrid. Dette er tungt å tøft. Det er riktig og viktig å ta en for for debrifing som du gjør her. Det er fult ut lov å føle det sånn. <3 jeg tar gjerne en prat en dag hvis du trenger det! Sender dere og deg masse styrke <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Anita. Godt å vite. Og godt å vite st du er på stedet Sara er på avlastning. Klemmer

      Slett
  4. <3 <3 <3 Du er så tapper og dyktig! Skjønner så godt at du er sliten og lei deg, og det skal du så absolutt ha lov til!
    Håper dere snart kan få en opptur med masse styrke og energi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Trine Lise. Hyggelige og oppmuntrende meldinger betyr mye for oss. Klemmer

      Slett
  5. Fine Ingrid. Sender deg en stor klem.

    SvarSlett
  6. Jeg ble veldig grepet av dette ærlige innlegget ditt! Jeg vet hvordan det er å bli kvalm av angst og bekymring angående helsen til eget barn, men hos oss gikk det bra. Bekymringen gikk over da utredningen var ferdig. Jeg kan ikke forstå hvordan du og dere har det. Jeg sender en tanke fra Stavanger likevel. Jeg kom over bloggen helt tilfeldig, men er alltid jevnlig innom og leser. Jeg beundrer din såre ærlighet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Ingvild. Det betyr mye for oss å få gode tanker fra ukjente som vil oss vel. Gode tanker til deg også:)

      Slett
  7. Sender trøstende tanker fra en ukjent. Føler med dere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei M.
      Vi tar i mot trøstende tanker fra kjente og ukjente med takk.
      Klem

      Slett
  8. Fine Ingrid.kjærlighet fra meg
    http://russelogo-design.com/

    SvarSlett
  9. Stor klem til dere. Godt å høre at dere har så gode venner og familie rundt dere.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)