I dag hadde vi fem flotte mødre og barna deres på besøk. Koselig!
Det siste døgnet har Sara kasta opp/gulpa endel. Det er så ekkelt, for hun trekker ned så mye luft når hun brekker seg, så svelger hun lufta ned og sliter med å få den opp... Krysser fingrene for at natta går bra uten mange skift...
Jeg må bare få si...
SvarSlettJeg googlet "hvordan sy voksipose" eller noe i den dur, og kom inn på den andre bloggen din. En så flott oppskrift. Og tenkte at denne skulle jeg kanskje få til å sy selv. Så leste jeg mer og mer. Også fant jeg denne bloggen. Det var så rart å lese da du i august sydde vognposen og "hadde stor mage" - det hadde jeg og på den tiden. Du ventet en jente i oktober - det gjorde jeg og. Nå, 6 mnd senere, sitter jeg her med den nydelige jenta mi. Så inderlig ønsket og elsket. Også leser jeg om deres lille tulle som er syk. For et pågangsmot dere har!! Historien traff meg rett i hjertet. Ønsker dere alt vel. Og alt godt for Sara. Vår lille Mari er lagt for kvelden, men nå må jeg ta meg en tur inn til henne og bare se litt på henne. Man må aldri ta disse små for gitt. <3
Hei C. Koselig at du legger igjen en kommentar. Livet blir ikke alltid som man har tenkt seg. For vår del kunne det ikke falle oss inn at barnet vårt skulle være sykt. Vi gjorde jo alt eiktig... Men tross alle kamper og tårer, ville jeg ikke vært henne foruten. Det er viktig at vi ikke tar barna, eller andre vi har i livet for gitt.
Slett