Når vi holder Sara opp på bena, strekker hun dem ut, og bærer sin egen vekt på dem. Men bare for en bitteliten stund. Da blir hun kjempe stolt, og smiler stort! Vi tenker at hun etterhvert kanskje skal få et slags stativ, som hjelper henne med å stå oppreist. Hun ligger jo langt bak i utvikling, og er veldig svak, både i skuldre, armer, bein og rygg.
Grunnen til det, kan være narkosene hun har vært igjennom og alle ukene hun lå i sykehussenga, og bare hadde nok med å overleve. Men det er også normalt for barna med CDG 1a at de utvikler seg seint, og mange klarer jo aldri å gå selv.
Vi vet at det finnes masse hjelpemidler for å få hjelp til å gå, men vi kommer til å fortsette den harde treninga, hver dag.
" Vi skjønner at det vil ta tid, men Sara skal få utvikle seg i sitt eget tempo. Vi er her for å hjelpe til. "
SvarSlettDet er så flott skrevet... Dere er så fantastiske!
Lillian
Takk:)
SlettTøffe lille Sara :)
SvarSlett:)
Slett