De fleste dagene er jeg positiv og full av håp. Egentlig ikke full av håp, for jeg tenker på en måte at det ikke kan gå dårlig. At vi mister Sara er ikke noe alternativ, og jeg skjenker det ikke en tanke. I de gode dagene er Sara frisk og rask og akkurat den hun skal være.
Når jeg "kommer på" at Sara er alvorlig syk, kan jeg ikke forstå det. Hun som gir oss så mye glede, latter og smil?! Hun gråter jo aldri... Hun har det så bra. Det er tøft å tenke på at vi kan miste henne. Det er vanskelig å godta at det er 20% for at hun ikke skal oppleve å blir fem år. Det er altfor dårlige odds for en som er så viktig. Jeg klarer ikke godta at det er fakta. Klarer ikke tanken på at livet skal mangle den viktigste solstråla. Den som skinner sterkest og varmer mest.
<3 du skriver så godt og tårene bare triller. <3 denne sterke jenta klarer seg, hun må klare seg <3
SvarSlettTakk for at du deler håp og tro med oss, Piffi ❤
SlettNydelige ord til ei nydelig jente!
SvarSlettKlem fra Sara
Takk, Sara ❤
Slett<3 <3 <3
SvarSlett