Sutresøndag

Hylskrik var lyden mamman våkna til i dag. Sara var illsint fordi hun ikke ville smake på smoothien som pappan ga henne. Hun har hatt kort lunte i dag. Sutrer/klager/gråter mye. Bare vi reiser oss opp, går litt bort, eller prater med Kasper, sutrer hun. For all del: vi syns ikke det er noe galt i å gråte. Man skal ikke få viljen sin hele tiden, og det er helt ufarlig å skrike litt. Det er bare det at Kasper blir redd når Sara skriker, han er ikke så glad i høye lyder... Da vræler han, hun blir redd av det. En liten ond sirkel.... :( Derfor var det litt av en utfordring å være hjemme med dem alene når Sara egentlig var trøtt, men ikke skulle sove helt enda. Pappan spilte håndballkamp. Til slutt fant jeg ut at Sara bare måtte legges. Hun hylskreik til hun brakk seg, klamret seg fast til meg fordi hun var redd for skrikende til lillebroren... Tok Kasper opp for å roe ned han, men det skjedde ikke med det første. Slitsomt. Godt at pappan ikke var så sen.

I natt var pappan med dem alene. Da hadde Sara kasta opp, og Kasper lå og hylskreik samtidig. Men superpappa klarte seg, for mamman var på fest. 

I ettermiddag var tante Hanna og tante Kari på middag. Mormor og morfar var også her.

Tante Hanna-kos! 

Men vi kan jo fortelle om flere positive ting også da! Når vi sier at Sara skal ta på hodet, og viser henne hvordan, så pleier hun å gjøre det! Det har hun lært i bhg. Veldig flink jente! :) 

Og i dag tok hun børsten sin og strøk den over hodet. Håret ble ikke mindre bustete, men hun skjønner i det minste hva børsen skal brukes til! Vi er stolte!!