Da frøkna hadde sutret en stund, ble hun lagt i 09-tida. Antok at hun var trøtt. Men hun sovnet ikke. Bare skreik og hylte. Frøkna er rimelig sta og bestemt, så jeg trodde hun bare var forbanna... Etter å ha blitt bortskjemt med mye bæring når hun har vært syk. Kasper ble lagt og matet, og Sara ble tatt opp, da slutta hun å sutre. På badegulvet kikket jeg inn i det verkende øret, og der var det mye væske, nesten som skum. Inne på sykehuset skjønte jeg hvorfor hun hadde grått så fælt hjemme, den andre trommehinna hadde også sprukket :( Jeg var helt våt på skulderen hun hadde ligget, og frøkna hadde sovnet... Stakkar lita. Jeg som kjeftet og ropte til henne fordi jeg ville ha slutt på tullet... Dårlig samvittighet for jenta mi etterpå:( Fikk antibiotika fra øre-nese-hals-legen.
På sykehuset og her hjemme har hun smilt, ledd og tøyset. Men hun er langt fra frisk! Og da går det ikke å være hjemme med barna alene. Nå er jo pappan syk også.
I de velkjente gangene på Sykehuset i Vestfold.
Himmel og hav, som jeg beundrer dere - og aller mest Ruskesara!! Stakkars liten... men også stor medlidenhet med hennes fantastiske foreldre... som gjør ALT for jenta si.. Håper inderlig at det nå viser en vei - oppover!
SvarSlettTusen takk, Anne Kristine!
SlettStor klæm fra ho Kathrine! Føl veldig med dåkker nu! Stå på- det kommer bedre dager! :)
SvarSlettTusen takk, Kathine!
SlettHuff, dere skulle virkelig få en runde nå <3
SvarSlettKlem
Ellen S
Klem til deg, Ellen.
Slett