Sara har lært oss om livet.

Ikke bare har Sara lært oss noe om livet. Hun har også fått oss i kontakt med andre mennesker. Enkelte har vi oppsøkt selv. Vi hadde et behov for å snakke med andre i samme situasjon. Dele erfaring med andre Cdg-foreldre. Ved å opprette www.cdgnorge.com, denne bloggen, og melde oss inn i internasjonale Cdg-grupper på facebook har vi delt gleder og sorger med andre familier. 

Vi var i begravelse til en liten gutt som ikke ble 1år engang. Det er noe av det tøffeste vi har opplevd. Men det var viktig for oss, for meg. André var selvfølgelig tett ved min side. Vi har også jevnlig kontakt med en familie som mistet datteren sin, to år gammel. Hun var så lik vår Sara, bare et par uker yngre. Dessuten skulle hun blitt storesøster, hun også. Akkurat som her. Men vi kjenner heldigvis også familier som det går bra med. Tvillingene i Bergen viser en enorm livskvalitet og er med på det aller meste. De reiser verden rundt med sine flotte foreldre, og opplever masse. Begge med Cdg, de er 20 år. Ei jente som er litt eldre enn Sara bor i Elverum, og hun har også blitt storesøster :) 

Vi har fakstisk opplevd at André har fått jobb gjennom denne bloggen! En av de empatiske faste leserne ble etterhvert min venn på fb. Vi pratet sammen, og plutselig, da firmaet til André skulle permittere og si opp folk, stod hennes mann klar med et jobbtilbud samme dag. Helt fantastisk! André trives supergodt, og det er deilig at firmaet er klar over hvordan hverdagene våre kan være, eller plutselig bli. 

Gjennom Sara har vi også truffet folk på sykehuset. Barn som er langtidsinnlagt med foreldre som har superkrefter. Foreldre som vet hvordan det er å ha et annerledes barn med utfordrende behov. Mennesker som har turt å tenke på den dagen de må reise hjem med ett barn mindre. En slik familie har akkurat tatt farvel med sin sønn. Han ble 16 år. Med sine 16 år klarte han å gjøre inntrykk på mange. Også på meg, gjennom pennen til sin far. Mikkel har flere ganger delt tiden til omsorgsfulle sykepleiere med Sara. Dagen de gruet seg til kom. Vår dypeste medfølelse er hos familien. 

Sara har på mange måter lært oss både om livet og om døden. Gjennom hvem hun er, hva hun har vært igjennom og hvilke mennesker vi har kommet i kontakt med på grunn av henne. Hun har beriket livet vårt på så mange måter, selv om mange av episodene kunne vi vært foruten. 

Man trenger ikke oppleve blålys og pustestans for å kjenne at man elsker sitt barn. Man trenger ikke måtte prate om en eventuell begravelse for å leve i nuet. Og man trenger ikke å skimte døden for å sette pris på livet.