Ikke så lite utbrudd heller. Mamman vet akkurat hvor vondt det gjør, og er faktisk glad for at hun ikke trenger å spise noe med munnen. Hun var slapp i bhg, så pappan hentet henne i to-tida. Hun har lekt og tøysa, men er ikke i form. I kveld var hun stuptrøtt, men får ikke sove. Smokk, som hun bruker om natta, er vond mot leppene, og hun er litt varm.
Fra kl 18.30 har hun vært våken og grått mange ganger. Hun sover en halvtimes tid, så våkner hun og gråter. Nå sist fikk hun en paracet, men jeg hører hun er våken og klynker igjen. Klokka er ti. Hadde hun bare funnet roen sammen med oss i vår seng, skylle hun fått ligge her... Men det er helt krise å sove sammen med noen. Det er litt synd. Deilig at hun liker sin egen seng best, men synd at man ikke kan kjenne den gode jenta inntil oss når hun sover.
Mamma og pappahjerter vil så veldig gjerne kunne trøste og kose.Skjønner godt att det blir et savn å kunne holde jenta inntil seg.
SvarSlettMen gode foreldre som dere er,setter dere hennes behov foran deres.
Håper hu (og dere) finner natteroen.
Tusen takk, Vej!
Slett