Vi vet ikke om Sara blir fem år, antakelig blir hun det. Vi vet at hun ikke blir gammel. Sansynligvis dør vi ikke fra henne. Det er umulig å gjette på hvor mange år vi får sammen med henne.
Uvissheten er uutholdelig. Smerten er enorm. Sara er min største sorg, det må jeg innrømme. Hun er også en av mine tre største kjærligheter. Det vet alle som kjenner meg.
Håper alle tar seg tid til å lese denne arrikkelen. For oss er det godt at noen klarer å sette ord på de vonde, forbudte følelsene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)