I går opplevde jeg noe jeg aldri har sett før. Sara satt på fanget til mormor og så opp på henne. Hun satt helt stille, uten de bevegelsene hun pleier å ha når hun sitter stille. Hun så konsentrert opp på mormor og formet munnen for å lage M-lyden. M-lyden kom også, og hun konsentrerte seg veldig... det er ingen tvil om at hun skulle si "mormor". Lyden som kom ut, lignet med på "MaMa", men vi vet hva hun egentlig sa. Hun ble kjempestolt da hun fikk skryt. Hun satt lenge og sa "mormor".
Hun er fire og et halvt år gammel, men jeg tror fortsatt at det ligger ord og lyder som venter på å komme ut.
Imens bruker vi tegn til tale, så godt vi klarer. I barnehagen bruker de podd-bok med pcs-symboler med støtte i tegn til tale.
Å så hyggelig å høre. Ja disse barna bruker lang tid på å uttale det de kan. Marlen var faktisk nærmeree 9 år før hun sa navnet mitt. Har aldri gråt så mye og så lenge. Når hun tittet opp på meg fra gulvet under morgenstellet på nyttårsaften. Kikket opp på meg , kysset i lufta og sa HEGE. Magisk. Så Sara øver seg nok veldig før det kommer lyder, men de KOMMER. Riktig God Påske til dere alle
SvarSlettTakk for oppmuntrende melding, Hege! Håper våren har kommet til dere!
Slett