De var i Oslo hos tante Kari, og kom innom oss i Bærum på vei hjem. Det var nok ikke fordi de savna oss såååå veldig, men heller for å lette den lange dagen her for oss. Sara tok blodprøve kl 08.00, så var det ingenting på programmet før 13.30... da skulle spaghettisveisen på:) Måling av epileptisk aktivitet.
Vi ble overført til Onservasjonsposten, et eget bygg men nye freshe pasientrom. Her er det flere videokamera i taket som skal observere Sara samtidig som elektrodene registrerer aktivitet i hjernen.
Etter at alle ledningene ble koblet til, hadde vi 5timee å slå ihjel på rommet før legging. Vi kinne ikke bevege oss ut av rommet. Dessuten måtte ledningene passes på. Det ble ekstra styrete da hun skulle ha mat i tillegg 😂 Men vi fikk det til.
Sara har vært helt utrolig her. Hun er så blid og fornøyd, tålmodig og standhaftig! Hun tok seg virkelig sammen da de skulle ta blodprøve av henne. Et lite klynk, men deretter ingenting. Og da de satte elektrodene i hodet, var hun tålmodigheten selv. Det gjør jo ikke vondt, men alle sånne ting er ubehagelig for Sara. Mye som blir gjort av de hvitkledde på sykehuset er forbundet med smerte og vondt... men i dag satt hun så fint og så på iPad mens hun fikk ny sveis.
Ingen tvil om st denne jenta er blid og fornøyd!!
En haug med slanger koblet til hodet, og en matslange koblet til magen... Gubben og katten er stas før legging.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)