Der var mormor som oppdaga det først: frøkna var unormalt smal i øynene, og det venstre øyelokket var litt hovent. Men hun var likevel blid, og virket ikke noe mer plaget.
Legging gikk ganske greit. Mormor og morfar dro før hun la seg. Litt sutring og klynking, men etter at jeg hadde snakket med henne et par ganger, ble det stille.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)