Lillebror og storesøster

I går prøvde vi å introdusere det nye familiemedlemmet for Ruska. Det var ikke særlig vellykket. Hun tviholdt fast i oss og studerte nøye. Plutselig kom underleppa fram, og hun begynte å hylskrike. Det var ikke greit å få en lillebror! Denne reaksjonen gav oss blandede følelser. Selv hadde jeg ikke regnet med at hun ville reagere i det hele tatt. Men det betyr jo bare at hun skjønner mer enn vi tror :) Det hadde nok vært lettere hvis hun kunne gå. Da kunne hun styrt tilnærmelser selv.

I dag bestemte vi oss for å introdusere han veldig forsiktig. Farfar, tante Kari og mormor var her den første tida. Hun studerte, men gav ingen stor reaksjon. Etter en stund la vi de et stykke fra hverandre på gulvet. Kasper er en rolig unge, og gjorde ikke noe ut av seg. Sara studerte lillebroren sin opp og ned. Vi la dem nærmere, og etterhvert tok Sara prøvende mot mini. Bevegelsene hennes var rolige hele tiden, og det var tydelig hun forstod at det måtte hun.

Vi gjorde dette flere ganger, og rett før hun skulle legge seg, lå Kasper på fanget hennes. 

Hun kikket mye opp på mamman, som for å spørre om det var greit og ufarlig. 

Herlig å oppleve at hun ikke er sint på eller redd for lillebror. Eller redd for at vi ikke skal være interessert i henne lenger. 

Rolige myke bevegelser mot den lille rører begge foreldrenes hjerter ❤️

Da vi la Kasper tilbake i senga, roste vi henne for å være flink storesøster. Hun strålte og var tydelig stolt! Og tilbake var de spontane bevegelsene vi ikke hadde sett mens hun var med broren. :) 

Vi har også vært hos fotografen med Kasper i dag. Legger ut bilder i morgen. De ble veldig fine, og gleder oss til å vise dem fram.