I dag satt jeg på jobben og planla skolestart for elevene mine, da jeg plutselig hørte sirener. Tankene gikk umiddelbart til Ruska. "Er det henne de har med seg?" Jeg visste jo selvfølgelig at et uttrykningskjøretøy ikke kjører om Borgheim på vei fra oss til byen. Likevel var det bildet av Sara på båren som dukket opp i hodet mitt. Når jeg tenkte etter, visste jeg jo også at frøkna var hos Helene på andre siden av byen. Og om hun hadde blitt henta av ambulanse, ville jeg ikke hørt den til jobben min.
Irrasjonelle tanker trenger seg fram når hun ikke er i form. Det er som om kroppen har alle pigger og sensorer ute. At jeg går og venter på telefonen som forteller meg at hun er på vei til sykehuset igjen. Men det var ikke hennes sirener denne gangen. Heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)