Til morgen i dag lurte jeg fælt på om babycallen hadde slutta å virke... for da klokka ble over ni, og jeg ikke hadde hørt noe fra rommet hennes, begynte jeg å lure. Tanken på døden har jeg jo med meg hver eneste morgen, og denne dagen var intet unntak. Jo, hun våknet i dag også, og det var jeg som vekte henne ved å åpne døra. Men da var hun våt av oppkast, og jeg aner ikke hvor lenge siden det var siden det kom.
Siden har hun liggi i sofaen. Hun har ledd, smilt, kasta opp og vært stille. Vi fikk tent de fire lysa før hun kasta opp igjen, og hun ser så frisk ut mellom slaga. Hun har ikke feber eller noen andre tegn til omgangssyke, og vi vet jo at dette kun er første varsel om at noe ikke er helt som det skal... knappen? Ørebetennelse? Utslett? Det kan være hva som helst... skuldrene hennes er het rødprikkete, så kanskje vi har svaret der? 
Vi var på middag i Årøysund i ettermiddag. Der slappet hun godt av på fanget til en av oss voksne, mest mormor. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)