Var lei seg og gråt i kveld

Mormor ville hente Sara i dag, og leverte henne i ettermiddag. Ei blid og veldig kosete jente i kveld. Da vi tok på pysjen var det masse fjas og kos på badet. Hun trakk hodet mitt inntil seg, og dyttet det bort igjen. Vi var lenge på badet og vi lo masse sammen:) 

Hun var like lett å legge som vanlig, litt over syv. Da jeg tok Kasper på badet rett etterpå, hørte jeg litt klaging fra rommet hennes. Jeg la Kasper og og satte meg på stua. Da jeg gikk tilbake til døra hennes for å høre om hun sov, hørte jeg stille hulking og såre klagelyder. Hun fortsatte å gråte da jeg kom inn, og det så ut som hun hadde kastet opp i senga. Det hadde hun ikke. Den lille våte dammen i senga hennes var tårer fra hun hadde grått. En halvtime er så altfor lenge å være lei seg alene. Jeg har vondt langt inn i hjertet fordi hun ikke har fått trøst når hun har grått... vi tok henne selvfølgelig ut til oss på stua. Der bekreftet vi for henne at vi så hun hadde grått og at hun var lei seg. Jeg fortalte henne at vi er glad i henne og at vi ikke ville at hun skulle gråte eller være lei seg. Hun viste oss gråte-tegnet og vi bekreftet igjen. Hun fikk masse mer kos og vi fikk flere smil.  Hun virket lei seg og rar i begynnelsen, men etterhvert ble vi komfortable med å legge henne igjen. Det ble hun også. Hun var nok sliten. Siden har hun heldigvis sovet godt, men samvittigheten i min mage, har det ikke bra. Jeg aner ikke hvorfor hun var/er lei seg. Aner heller ikke hvor ofte hun er lei seg, eller om det er noe jeg kan gjøre som hjelper. Vil ikke at jenta vår skal ha det vondt og vanskelig  ♥️