Covid19-test

I dag ringte vi inn på sykehuset for å høre om de syns vi skulle teste Sara for corona. Det ville de, og vi kunne komme inn på akuttmottaket med en gang. Svaret skulle vi få samme kveld. 

Natta gikk greit. Men alle ungene hadde feber og var snørrete. Hvis Sara hadde covid19, hadde garantert hele gjengen det. 

En vekter møtte oss utenfor akuttmottaket, og vi fikk munnbind som vi skulle ta på oss. Sara protesterte i begynnelsen, men godtok det egentlig raskt. Jeg syns det var ubehagelig å ha den på. Ekkelt å puste. Men hun syns det var greit. 

Vi ble vist inn der ambulansene pleier å stoppe etter endt blålystur. Deler av garasjen var gjort om til corona-testing. 

Testen er ubehagelig å ta. Jeg hadde forberedt frøkna i bilen. Hun skjønte hva jeg snakket om, for hun gjemte ansiktet i hendene sine. Først skulle de ta en prøve fra svelget. Dette fikk henne til å gråte. Deretter skulle det tas en prøve inni nesa. Den myke bommulsdotten skal så langt inn i nesa, at det kjennes ut som de tar prøve av hjernen. Den blir tatt på samme måte som hurtigvirus, noe Sara ofte tar. Jeg har bedt om å få det også, for å kjenne hvordan det er. Det er ikke deilig. 

Sara gråt som bare det, men helsigvis er hun lett å trøste. De ringte allerede i 19-tiden og fortalte at prøven var negativ. Det var jo det vi trodde, men da var det utelukket ifht skole og avlastning. 

Voksenbursdagen til Kasper måtte avlyses i dag. Det var trist. Det samme med en annen bursdag han var bedt i. Men jeg syns han vår flink til å forstå at det ikke kunne bli noe av, selv om han bare var forkjøla. 

Dagen har tross alt vært fin:) det har vært sol, og vi har vært på terrassen. 

Krysser fingra for at alle ungene er bedre i morgen!