Når Sara har vært borte fra oss i nesten en uke, er det jammen godt å få henne hjem! Hun koser, fjaser, ler og tøyser. Men når hun er så lenge borte, syns vi også at hun utvikler seg så mye i mellomtida. Hun blir liksom større for hver gang. Det jeg spesielt la merke til i dag, er pekingen. Hun peker så presist, og blir så glad når vi benevner det hun peker på. Hun sitter også mye rakere i ryggen på gulvet. Tidligere har hun hatt litt «dårlig holdning», men nå syns jeg hun sitter med like strak rygg som mormora! 
Jeg syns hun er lettere å forstå, og hun er flinkere med lyder og tegn. I dag gjorde hun blant annet tegnet for Kasper. Da fører man pekefingeren i en bue framover, som om man peker over en haug. Det betyr egentlig luring, men det passer jo godt til Kasper :)
Synes også hun har blitt så stor! Tror avlastning har vært et veldig godt valg for dere alle. Virker som dere har det mye bedre alle sammen. Også må jeg si at jeg synes hun blir vakrere og vakrere. Nydelig jente 😍
SvarSlett