Ny uke, nye rutiner

Som nevnt tidligere, er vi veldig takknemlige for at Sara fortsatt har et dagtilbud og avlastning annenhver uke. For oss er det helt avgjørende, for å kunne ta oss av Sara og de to andre, på en god og forsvarlig måte. 

I morgen kommer frøkna hjem, det blir fint. Vi savner henne alltid når hun har vært på avlastning. -og godt er det. Jeg føler meg som tidenes verste mamma når jeg gleder meg til å sende henne bort. Men det handler ikke om jeg er glad i henne eller ikke. Det handler om kapasitet, og hvor stor omsorgsbyrden er. Og for å være helt ærlig (med fare for å høres skrytende ut), tror jeg ikke mange hadde holdt ut foreldrerollen noen bedre. Sara fortjener opplagte, uthvilte, tålmodige folk rundt seg, det får hun nå. 

På grunn av smitterisiko, ble jo avlastninga hennes flytta til en leilighet et annet sted. Denne uka skal også dagtilbudet flyttes. Hun skal ikke lenger være på den fysiske skolen, men i leiligheten kommunen har funnet til henne. 

Det betyr at hun skal bo hjemme, men ha «undervisning»/aktivisering i den leiligheten hun har bodd i denne uka. På den måten er det mindre risiko for at både Sara, og de som jobber med henne, blir smittet. 

For oss er dette er godt alternativ, og vi håper ordningen fungerer greit for alle, inkludert Sara. 

Støttekontakten går dessverre ut om dagen. Kommunens anbefaling forstår vi godt. Selv om både Sara og vi hadde hatt godt av litt Helene-energi  i en annerledes tid. 

Nå er vi klare for en ny, fin uke med Ruska vår 💜