Er det mulig?! Surr!!

Da Sara og pappan kom på Riksen til avtalt tid i dag, ble de overrasket. De fikk nemlig beskjed om at hun skulle overnatte og at hun stod som førstemann i morgen tidlig... What? Vi hadde fått time her i dag kl 15.00?! De skulle prøve å sjekke opp i saken... Det endte med at de la seg flate og beklaget misforståelsen mellom legen og koordinatoren som hadde sent oss bekreftelse på timen... 

Det ble uansett ikke mulighet for å ta av bandasjen under narkose i dag, og de hadde heller ikke mulighet for å bli natten over. Sara er jo avhengig av epilepsimedisinen sin. Den er spesiallaget for henne, og må bestilles. Den finnes ikke på noe apotek på så kort tid. Og de hadde selvfølgelig ikke med seg medisiner for overnatting... Dermed bar det hjemover mot Nøtterøy igjen, klare for å reise inn igjen i morgen tidlig Ca 05.00, for timen kl 08.00. Hun er jo egentlig på avlastning nå, men vi tok henne hjem i natt. Kasper ble glad for å se Sara igjen, og hun fant roen i egen seng raskt. Kasper lå litt inne sammen med henne før hun sovnet. Og hun må opp grytidlig i morgen, stakkars. 

Krysser fingrene for at de klarer å komme seg avgårde uten å vekke hele huset. Ikke lite logistikk som skal ordnes for at frøkna skal i narkose heller. Fastende, men medisiner før 06.00 og anestesi tilgjengelig. I Tønsberg tør de jo ikke legge henne i narkose. 

Kjenner jeg er utslitt av hele greia, enda jeg ikke var med henne inn denne gangen. SÅ mye surr og så mye greier. I tillegg til de to andre gutta vi har. Victor hadde planleggingsdag i bhg i dag, og Kasper skulle på svømming. Phew! 

Godt å se ei SÅ fornøyd frøken!