Kontroll på sykehuset

I går var Sara liksom litt likegyldig i humøret. Lite skratting og tøysing. Men hun virket i form. 

Jeg hentet henne i 13-tiden for å ta henne med inn på kontroll. Alltid like hyggelig å treffe dr.Svend. Har har god tid, og ser hele Sara og familien. Han foreslo at vi skulle bruke øresalven på knappen også. Hun klør seg til blods der, og det kan hende det kommer sopp, siden det er fuktig der hele tida. Øresalven hun bruker nå er både med antibiotika og stoffer mot sopp, så da krysser vi fingra! 

Hun måtte ta blodprøver, det er aldri stas... heller ikke i dag. Må jo sjekke leververdiene hennes, siden leveren er det organet det er mest "risky" for med hennes diagnose. Hun gråt sårt etterpå, og da var det ikke så stas å levere henne fra seg i Veståsveien etterpå... selv om hun ikke lenger gråt når jeg kjørte henne, så var hun litt mutt, og vi kosa leeeenge da jeg bar henne ut av bilen. 

Blodprøver

Sara har fortsatt 20 i CRP, noe som tyder på at hun har hatt et virus. Denne verdien bør helst ligge på under 5 når man er frisk. I tillegg har hun mye grønt snørr, som underbygger teorien om at hun holder på å bli frisk fra et virus. Leververdiene hennes er også på vei ned. I forrige uke var de på over 200, på riksen var de på 160 og nå på 100. Den bør ligge på ca 40.
Vi liker ikke at dattera vår har hatt et virus, men det er gode nyheter at det mest sansynlig er det som har slått henne ut.

Det kan være vanskelig å tenke positivt når hun hverken spiser eller puster selv. Hva er igjen da liksom? Men legene har troa på at hun klarer det etter at hun har kommet seg fra den antatte luftveisinfeksjonen/viruset. Hun puster jo selv også, men klarer ikke puste godt nok bare. Det hender faktisk hun spiser litt selv også. Jeg fikk plutselig melka tilbake etter to uker uten amming, så den hender hun spiser litt i tillegg til den passive sonde'spisinga'.

Bildet er fra i natt. Dette er sensoren som måler puls og oksygenmetning i blodet.