Bhg ringte i formiddag, så jeg hentet Sara halv elleve. Hun pustet hektisk, men var blid. Jeg skjønner veldig godt at det er ugreit å ha ansvar for henne når hun er sånn, så jeg tok henne med hjem. Hun var utrolig glad for å se meg, og smilte og lo på vei hjem! Hun var egentlig akkurat sånn som hun var timen før hun fikk anfall sist. Litt "andpusten", men tøysete. Hjemme fikk hun sove litt, etter å ha protestert først. Litt oppkast har det vært, og mindre mat enn vanlig.
Noen dager er hun bare så utrolig vakker. Det har nok mye å si på humøret hennes. Så glad og tøysete hun har vært i dag, er hun ikke hver dag. Men hun er så fin når hun er fornøyd! Da blir mamman veldig glad:) Pusten ble bedre, og jeg er ikke bekymret for at hun skal få et anfall.
Tante Camilla og farmor kom i ettermiddag. Farmor skulle passe Sara, mens jeg fikk deilig massasje i over en time. Camilla har massasjebenk, og er proff. Det var fantastisk å slappe av med varme, sterke hender på ryggen. Akkurat det jeg trengte!
Farmor spiste middag med oss, og ble til legging. Det var hyggelig:) -og vips! Så var det rydda ut av oppvaskmaskina også.
