Sinneutbrudd

På lørdag hadde Sara tre utbrudd med sinne. Det virker ikke som hun vet hva hun vil, og når ikke vi skjønner det heller, blir det helt krise. Hun hyler og skriker, kaster seg bakover og står i bue. Tårene spretter og hun er helt fortvila og lynende forbanna. Heldigvis varer det ikke lenge. Jeg prøver å «samle» henne ved å holde henne tett inntil meg, hindre armene fra å fekte og snakke rolig til henne. Jeg flytter meg til et stille sted, selv om det kanskje bare er én annen der. Da roer hun seg etterhvert. Lener seg inntil meg og holder rundt meg. Hun koser lenge, og blir trøtt og sliten. Og raskt blid. Heldigvis. Men det er fortvilende å ikke vite hvorfor. Det er tøft for lillebror å se henne sånn, og se at vi prøver å trøste henne, uten at det hjelper med det første. Mest av alt, er det nok vanskelig for Sara. Hun får ikke fortalt oss hva som gjorde henne sint/fortvila. 

Sommerdag på verandaen -sint innimellom

Det var deilig at det ble så fint vær i dag! 

Vi har kost oss på verandaen, og inviterte på kaffe og vafler. Vi hadde besøk av Cornelia og StoreCasper, og Vida og Theo. 

Sara har tidvis vært sint. Vi skjønner ikke hva som er galt, og hun blir bare enda mer sint... Vi tok oss en tur til Årøysund på formiddagen, men til og med ikke der var alt tipp topp. Hun var ikke fornøyd med noen ting, og det endte med at vi dro hjem mye raskere enn vi pleier. Hjemme gikk det bedre, vi ga henne paracet. Men det virker ikke som hun har vondt noe sted... Når vi tar henne med opp og går med henne, er hun fornøyd. Men hun har vel endel frustrasjon som kommer i bølger, akkurat som mora. Og for Saras del, er det verre. Hun får jo ikke uttrykt seg på samme måte. 

Hun våknet i natt. I 02-tida var hun illsint, og hørtes hes ut. Hun slutta å skrike da vi tok henne opp, eller pappan strøk henne på ryggen. Men det endte med at hun gråt seg i søvn. 

Men hun får masse kos og tull fordet. Vi prøver bare å være litt strenge med henne, når vi oppfatter skrikinga som tull.

Heldigvis kom mormor og tante Kari til oss før leggetid. Det var hyggelig. 

Illsint frøken!

Det er ikke det som beskriver henne best. Ikke i dag heller, men sint har hun definitivt vært! 

Mamman henta begge ungene i bhg, det er så lett nå! Sara sitter i vogna, og Kasper går såklart selv. Helt fantastisk at han klarer så mye! Men han er jo fortsatt liten, og idag beviste han at han fortsatt må passes litt på. Han hadde fått litt krem på hånda si av meg, mens jeg stod på badet og ordna meg. Ungene satt egentlig i stua og så TV mens Sara fikk mat. Så hørte jeg Kasper si høyt: "smøre panna, smøre øyet, smøre..." Jeg løp inn i stua og holdt på å sprekke av sinne! Sara kunne jo ikke flytte seg stakkar, og lillebror smurte krem i øyet hennes. Hun hadde krem på de lange øyenvippene, og var rød i og rundt øyet. Hun sa ingenting, gråt ikke, protesterte ikke... Stakkar jenta mi... Kasper fikk seg en skikkelig skyllebøtte og ble plassert i trappa. Han var nok ikke i tvil om at han hadde gjort noe galt. Da jeg fikk tørka bort kremen, ble rødfargen raskt borte, og frøkna virket ok. Etter en tydelig forklaring for smøring, fikk Kasper lov å smøre Sara på hånda, og de tøysa og lo sammen.

Etter bhg kom mormor og morfar på middag. Senere ble plutselig frøkna illsint. Ingen skjønte vel hva hun ville/ikke ville. Det hjalp ikke med mamma, ikke med mormor, men da morfar holdt henne, roen hun seg med en gang. 

Ingen tvil om at morfar har en høy stjerne hos Ruska. 

Sinnafrøken!

Hun er for det meste blid, men plutselig snur humøret, og hun blir illsint! Det virker nesten som hun har vondt noe sted, men det har hun ikke. Skrikinga kommer rett etter at hun begynner å sutre. Hun roer seg ikke, med mindre vi tar henne ut av situasjonen hun er i. I dag skjedde det vel tre ganger. Hun er så sinna at hun vræler seg utslitt. Tårene spretter og hun blir helt rød i ansiktet. Vi lot henne holde på da hun skulle ta dagluren, men det varte ikke så lenge, heldigvis.

Men hun er mest blid. I dag har vi vært hos Vida og Theo.