Morsfølelse...

-er ofte noe som ikke kommer samtidig med barnet. Ofte har man en forventning til at den skal komme som en superfølelse rett etter fødselen. Men så blir man bare skuffet. Barnet har kommet, det er ditt, men hvor er den overveldende morskjærligheten? Den kommer etterhvert, ikke de første dagene. 

Da Sara ble født, kom morsfølelsen parallelt med at vi ble kjent med henne. Da hun var noen måneder gammel trodde jeg at det ikke gikk an å bli mer glad i henne. Jeg ville gjort hva som helst for henne. 

Nå som Kasper har kommet, har jeg blitt enda mer glad i Sara. Det trodde jeg ikke var mulig... Morsfølelsen for minsten har ikke kommet helt enda, men jeg vet jeg vil bli like glad i han som i storesøsteren. Han gir liksom ikke noe respons, og vi har ikke rukket å bli så godt kjent med han enda. Jeg vet at han er min, ser at han er vakker, og er stolt over å ha klart å lage noe så fantastisk. Men det stikker ikke så mye dypere enn det. Enda. Sara er "vårt alt"foreløpig, og vi passer på å fortelle henne hvor mye hun betyr for oss. 

I går begynte jeg å gråte helt uten grunn, bare fordi jeg er så glad i henne. Heldigvis klarer pappan å få fram smilet kjapt igjen, og Sara hjelper også godt til! 

I dag inviterte vi de som ville ned på bua for krabbefiske og vafler, og vi ble vel 23 stk, smått og stort regnet. Hyggelig og folksomt! Her sitter Sara med flinke kusine Lotte: 

Bra dag på bua :)

Endelig har tante Hanna kommet hjem fra London! Sara strakte armene sine mot henne da hun kom, og det var tydelig at hun ville til tante:) Det å strekke seg etter noe hun vil ha, eller noen hun vil til, har hun akkurat begynt med. Derfor blir vi ekstra stolte og glade når hun gjør det! Vi var sammen med tante, morfar, kusinene, farmor, og et vennepar med Emine på bua i dag. Deilig vær!

Sara har blitt veldig flink til å sitte alene i sofaen. Helst i dumpa mellom to puter for litt støtte.

Emine var også på bua i dag, og Sara fikk sitte på fanget :)

Morfar og tante Hanna med Ruska vår ❤️

Kusinene på besøk!

Nå er Lotte og Bertine på besøk, det er stas. De var med å hente i barnehagen, gøy! For Sara var det siste dag før tre ukers ferie. Og vi er sikre på at hun vil savne Line og de andre. Det har vært mye kos i dag, det virket som hun skjønte at hun ikke skulle i bhg på en stund. 

Etter bhg var Sara ganske trøtt, og hun fikk derfor et kvarter på øyet. Hun våknet med gråt og var helt utrøstelig. Hun klamret seg fast og gråt veldig sårt. Det var ikke "jegharvondt-gråt", "jegertrøtt-gråt", eller "jegbaresutrer-gråt". Det var mer som en "noeergalt, ogjegerleimeg-gråt". Men jeg skjønte ikke hva det var.  Mulig hun hadde hatt mareritt? Etter 10 minutter var det over, og vi hadde blid-jenta vår tilbake! 

Snap fra mormor og morfar i går: 

Frøkna drikker av vinglass! 

Video av RuskeSara og lillebror

Vi føler at dette går veien! (Hvis den ikke kommer opp her kan den søkes opp på YouTube: RuskeSara og lillebror

FysioBritt ringte i dag, og fortalte om ei superflink og fornøyd frøken under trening i dag!! Det blir vi så glade for å høre! Nå er det tre uker til ordentlig trening igjen, så da må mamman og pappan være flinke med walkeren vi har hjemme :) 

Sara og Kasper har fått seg to små engler i dag, og fødselstavlene er rammet inn:

Gull å arve!

Vi er så heldige at vi arver endel klær. Det er helt fantastisk! Jeg skal snart gå igjennom og sortere det som er for lite til Sara, sånn at det kan arves av andre igjen:) Men venter bittelitt med å gi bort... -må finne ut om vi kanskje for bruk for det senere... ;)

Nå har vi akkurat arvet av tvillingene Mille og Jenny. Faktisk til Kasper også, av ei venninne av tante Camilla. 

Mamman til Mille og Jenny er en racer til å sy, og i går kveld kom hun bort med gaver til Kasper og Sara:

Erteposer med nydelige farger, som er morsomme å leke med :) 

En kjekk toalettmappe til bleier og våtservietter:)

Bestilte fødselstavler til begge barna, og disse kom i dag: 

Jeg er superfornøyd, og gleder meg til å ramme dem inn og få dem på veggen! 

Besøk av Kamille

Sara har vært i slaget i dag, og vi har hatt
besøk av Kamille. :) Hun var i kjempehumør fram til hun tok seg en 20min på øyet. Da hun våknet, var hun trøtt og kosete. Men fotografen fikk tatt noen ålreite bilder, så vi er spente på å se dem :) og selvfølgelig på å lese reportasjen om Ruska vår.

Sara har kost og tulla med pappan i dag også:)

 

Helt betatt! 

Kose med hånda til pappan ❤️

Problem...

-vet ikke om jeg vil kalle det problem, men en utfordring vi klør oss litt i huet av... 

Når man har tatt keisersnitt skal man ikke bære noe særlig de første seks ukene. Kasper kom for to uker siden, det betyr at det er fire uker igjen til jeg kan bære Sara rundt sånn som jeg vil og pleier. 

Neste uke er det stengt i bhg, og pappan jobber... Det betyr jo egentlig at jeg bare må bære Sara. Hva med keisersnittet? Kan noe gå galt med Såret? Blir det infeksjon? Skal pappan ta seg ubetalt fri for å ta seg av Sara? Vi planla ikke akkurat keisersnitt, og dette passer litt dårlig. De to neste ukene som barnehagen har stengt, har jo pappan fri, så det er bare én problemuke. 

Prøvde å ringe NAV, men de visste ikke, og henviste meg videre til kommunen. Ringte derfor dem, men de på tjenestekontoret visste heller ikke. De skulle ringe tilbake i dag eller i morgen. 

Har jo inntil 12 timer avlastning i uka, men det dekker jo ikke to arbeidsdager engang. 

Hm... Noen som har noen tanker rundt dette?