Bedre form på Ruska.

Pappan sov hos Ruska i natt, mamman dro hjem. Hadde planlagt og arrangert 20-års reunion fra barneskolen, og selv om fest ikke akkurat var det jeg tenkte mest på i går, var det godt å komme seg ut og møte verden igjen. Ruska var jo i de beste hender, med sin største helt og kjærlighet, pappan, ved sengekanten. 

I dag har jeg facetimet med dem, og det var ei blid frøken som smilte på skjermen da hun hørte stemmen min. Veldig godt å se. Pusten er roligere og oksygenmetningen i blodet er bedre. 

Lege Christian vil ha oss på sykehuset et døgn til, så det blir ikke utskrivelse i dag... Det går mest på medisineringa, og råd fra SSE.