André er på jakt med gutta i Sverige, og vi hadde mormor og morfar på middag. Både frøkna og lillebror koste seg som vanlig med mye oppmerksomhet:) Men Sara ville ikke legge seg. Hun har vært veldig lett å legge nå i lang til, derfor var jeg overraska da hun protesterte høylytt med voldsomt sinne. Hun hylte, vræla og skreik. Det var nesten så jeg lurte på om hun var livredd eller hadde veldig vondt. Da jeg tok henne opp gikk det greit. Enkelte ganger tar vi henne opp en gang, da pleier det å være lett å legge henne igjen. Det var det ikke nå. Jeg klarte faktisk ikke å roe henne den ene gangen jeg tok henne opp. Da hun så at morfar stod der med åpne armer klar til å ta henne i mot, roet hun seg... men tilbake i senga skulle hun ikke.
Det endte med at jeg la henne i sofaen ved siden av meg. Hun gjespet, var trøtt, men tulla også litt. Jeg sa at hun skulle legge seg i senga si, bar henne ut, og håpa på det beste... men hun var like forbanna/sint/frustrert. Jeg lot henne ligge noen få minutter, til det ble stille.
Aner ikke hva det var. Men har jo etterhvert lært forskjell på sutring og sinne-gråt. Dette var definitivt ikke for å sutre... håper hun sover godt i natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)