Pjuska måtte hentes hjem i dag...

Vi har heldigvis hatt en frisk sommer. Sara har verken hatt anfall eller noen annen form for innleggelser. Men vi har jo erfaring med at det er stille før stormen... og at anfallene kommer med intervaller på ca halvår. Så vi forventet egentlig en blålystur til Riksen i sommer. Det har hun sluppet. Og hun har vært i strålende form. Men selv om Ruska er frisk og blid, senker vi ikke skuldrene helt. Vi kan aldri slappe helt av med Sara. 

Så da de ringte fra skolen i dag, kjente jeg hjertet hoppet litt. Men heldigvis kunne de melde om ei tufs frøken, som var varm og utilpass. Hun var snørrete, men fornøyd i dag til morgenen. Altså ikke anfall. Phew. 

Hun var klar for senga i kveld. I bedre form, heldigvis. Men sikkert ikke helt i hundre, med rennende nese. Kasper var også litt blank i øya, men mulig han bare var sliten fra bhg. 

Heldigvis kunne mormor hente Sara. Jeg er tilbake på skolebenken med studier, og André var på helsesjekk. Det er ikke alltid logistikken går like lett. Men vi er SÅ takknemlige for at vi har hjelp rundt oss! Også André tåler svigermors hyppige besøk. I går fortalte han henne (igjen) hvor glad han er for at hun vil komme til oss, så ofte som hun gjør. Denne uka har det vært hver dag 🙈 Vi er jammen heldige!! 

Mocca startet dagen med lang tur fra Årøysund.