Blandede følelser om å bli storebror...

Forståelig nok har Kasper litt blandede følelser rundt det å bli storebror. Han gleder seg innimellom, men forteller også at han ikke vil ha noen lillebror. Han vil at det bare skal være han og Sara. Det er jo hyggelig da. Men han er redd for å si noe feil, noe som ikke er snilt. Han angret i øyeblikket han hadde fortalt meg det, og spurte om det egentlig var lov til å si det: at han ikke ville ha en lillebror. «Det er jo ikke noe hyggelig å si det»... selvfølgelig er det lov til å si det. Han var redd for at Victor skulle bli lei seg. Jeg forklarte han at Victor ikke skjønner noe som helst, og at det er greit og forståelig at han tenker sånn. 

Det er jo ikke så stas med en baby i hus. Den kan ikke leke, snakke eller gjøre noe som helst. I tillegg kommer den til å stjele endel av vår oppmerksomhet. 

Håper jo selvfølgelig at dette går bra, og at Kasper trives med rollen etterhvert.