Vi
tror jo at Sara kommer til å utvikle et forståelig talespråk. Et som ikke er like godt utviklet eller uttalt som vårt, men som kommuniserer og kan bedre livskvaliteten. I dag klarer hun veldig godt å si "MaMa", og med litt konsentrasjon "PaPa". Hun sier av og til "De" til "Hadet" og "Ba" til Ball.
I går opplevde jeg noe jeg aldri har sett før. Sara satt på fanget til mormor og så opp på henne. Hun satt helt stille, uten de bevegelsene hun pleier å ha når hun sitter stille. Hun så konsentrert opp på mormor og formet munnen for å lage M-lyden. M-lyden kom også, og hun konsentrerte seg veldig... det er ingen tvil om at hun skulle si "mormor". Lyden som kom ut, lignet med på "MaMa", men vi vet hva hun egentlig sa. Hun ble kjempestolt da hun fikk skryt. Hun satt lenge og sa "mormor".
Hun er fire og et halvt år gammel, men jeg tror fortsatt at det ligger ord og lyder som venter på å komme ut.
Imens bruker vi tegn til tale, så godt vi klarer. I barnehagen bruker de podd-bok med pcs-symboler med støtte i tegn til tale.