mandag 10. mai 2021

Forsidejente


Støttekontakten til Sara jobber som selger i Boots, og tidligere i år fikk hin spørsmål om hun hadde en sak til medlemsbladet. Det hadde hun! 

søndag 9. mai 2021

Tårer

Sara våkna med gråt i dag Ca 08.00. Heldigvis gikk det raskt over da Kasper tok med seg iPaden inn til henne. 

Jeg gråt også i dag. Innimellom blir det for brutalt å tenke på at Sara har så store begrensninger. Alt hun ikke får til og alt hun ikke får oppleve. Skuffelsen over at livet ikke ble som det skulle og sorgen over at Sara aldri vil bli frisk. Urettferdighet, dårlig samvittighet, fortvilelse og kjærlighet.


Jeg holdt Ruska i hånda hele veien til Årøysund, mens jeg gråt og fikk trøst av henne. Fint å komme til mormor og morfar, som også er min mamma og pappa. Gode klemmer og fine stunder sammen 💜

fredag 7. mai 2021

Victor på rullestolen


Etter en uke borte fra hverandre, var det godt å ha Sara hjemme igjen. Da jeg skjønte at hun ville ha han opp på bordet, satte jeg han der. Og hun holdt godt rundt han i en meeeeega-klem. Og han lot henne 💙♥️

tirsdag 4. mai 2021

Besøk av mormor og morfar

Sara får besøk av mormor og morfar flere ganger i uka når hun er på avlastning. Det er vi glade for! 



onsdag 28. april 2021

Fornøyde barn i sola!


Og i tillegg har alle fire besteforeldrene tatt  den første dosen med vaksine 🙌🏼

onsdag 21. april 2021

Minstemann GÅR!


Og det var JAMMEN på tide! Forrige uke tok han sine tre første skritt i bhg, og i dag gikk han 9 skritt fra mormor til meg. Kasper ble så stolt da han hørte det, og Victor viste gladelig hva han kunne inn i storebrors åpne armer! 💙 

Jeg har nok vært ganske stressa på dette med å gå. Victor har vært mye senere i utvikling enn Kasper. I går var han 1år og 4mnder gammel, og jeg har bekymra meg litt for om han noen gang vil komme seg opp på føttene. Men nå vet vi at han kan! 🤩

søndag 18. april 2021

Besøk av mormor og tante Kari


De koste seg i sola, og med og kaste stein i dammen på Borgheim. 

I går var morfar også med. Med lommene fulle av stein:) 

torsdag 15. april 2021

Tante Kari og Victor

Sara gir nok de aller lengste kosene til tante Kari. Men er det det Victor som får oppmerksomheten til tanta. 




tirsdag 13. april 2021

Behandle mollusker


Søsteren min tipset om at denne fantes, så nå har vi prøvd den i to dager. Den kan svi litt fordi den etser... derfor er det litt skummelt å bruke den på frøkna som ikke kan si fra hvis det gjør vondt. Vi bruker den parallelt på Kasper. I dag syntes han at det svidde litt, så tenker vi dropper behandling av frøkna i morgen. Vente noen dager.... 

søndag 11. april 2021

Spille Uno


André heiv alle tre ungene oppi sykkeltaxien etter frokost. Det ble i trangeste laget 😅 men det ble likevel en fin sykkeltur! 

I ettermiddag var vi i Årøysund. Sara var flink til å legge på kort da vi spilte UNO. 

Helga oppsummert: fornøyde voksne og barn= bra helg! 🌸

lørdag 10. april 2021

Visesang med morfar


Frøkna ble helt stille og likte tydeligvis at morfar satt på og sang med på Tordivelen og flua. 

fredag 9. april 2021

Savn


Ingen tvil om at disse to har savna hverandre. Kasper storma inn til søstra si da han kom hjem fra skolen og hun ville gjerne ha kos. Kosene til Sara er så gode. Hun mener dem virkelig. Holder godt rundt og slapper av. Hun satt sånn mrd Kasper i sikkert fem minutter. Han snakket med henne og koste tilbake «Hadde du så lyst til å kose lenge, du Sara?»

Hun viser også omsorg for Victor. Og han sitter ganske tålmodig og lar henne holde rundt. 

onsdag 7. april 2021

Parkeringsbot annullert

Etter tips fra fler, sendte jeg inn klage på parkeringsboten jeg fikk på sykehuset. Jeg vet at det var min feil, men jeg forklarte at legen hadde brukt mer enn to måneder på å skrive den nødvendige legeeeklæringen. Etter å ha sendt inn bilder av både gammelt og nytt HC-bevis, fikk jeg i dag den gode nyheten om at boten på 900,- var annullert! 

Takk! 

tirsdag 6. april 2021

En bra påske er over

Påsken har virkelig vært bra, det tar vi ikke for gitt. For to år siden var frøkna innlagt p sykehus, og dette året fryktet vi karantene og ingen avlastning. Men sånn ble det ikke. Mesteparten av påska var Sara hjemme. Vi var i Årøysund hver dag. Det hjelper veldig! Ellers er det tungt å ha henne hjemme så mange timer og dager i strekk. 

Da hun dro på avlastning, dro vi til fjells. Vi skulle dratt med venner, men det ble jo ikke sånn i år. Det andre året med coronarestriksjoner i påska. 

Vi hadde likevel en fin tur. Magisk i løypene, og koselig på hytta! 



søndag 4. april 2021

Besøk av mormor og morfar

Sara er heldig som får besøk av dem hver gang hun er på avlastning. Og vi fikk bilder! 



Vonde mollusker

Nå har hun hatt molluskene i ett år... og de blir liksom ikke bedre. Når vi stryker henne på ryggen, kjenner vi dem gjennom genseren. Men hun er henvist til hudlege... det tar bare litt tid...


torsdag 1. april 2021

Grilling i Årøysund

DA var grillsesongen i gang! André og jeg tok med oss Victor og Sara til mormor og morfar for å grille. Kasper er på hytta til en kamerat. Der har han vært siden i går, mulig han blir med oss på fjellet i morgen. Vi får se! 
Rart å bare ha rakkerungene hjemme 😅




onsdag 31. mars 2021

Nok en fin dag!

Men litt av grunnen til det var jo at ungene ikke var hjemme da 🙈 Minsten var hos farmor og Sara var i Årøysund. Da fikk vi gjort MASSE! 

André ble ferdig med å kutte thujahekken og kjøre bort alt avfallet på dynga. Jeg fikk båret bort all kantsteinen som stod stabla under. En skikkelig arbeidsøkt for begge to! Kasper var også flink til å hjelpe til! Han dro løs steiner, redda mark og skrøt av innsatsen vår! 

Men før all jobbinga, sykla Sara, Kasper og jeg til bensinstasjonen for å kjøpe softis! 

tirsdag 30. mars 2021

FIN DAG!

Vi hadde en fin dag i går! André og Kasper fikk kutta litt hekk der som garasjen skal bygges. Victor og Sara var inne med meg. 

Deilig å kunne få gjort noe! Vi ble bedt på sen lunsj i Årøysund, så vi dro hele hurven dit. Hyggelig:) André tok med seg Kasper og Victor hjem og det ble utetid på terrassen i deilig sol. Jentene ble igjen i Årøysund. Det er ikke like slitsomt å være med Sara når de to andre ikke er der. Da får hun full oppmerksomhet og det er mindre lyd. 

Dessuten er det mindre krevende å dekke ETT spesielt behov, når de to andre behovene ikke er der. 

Det som kanskje er mest slitsom med å ha tre unger akkurat nå, er at behovene deres er så forskjellige.
-Kasper klarer alt selv, men han trenger bekreftelse, bli sett og trenger utfordringer og kos
-Victor trenger jo mye hjelp, litt trøst når han slår seg og oppmerksomhet 
-Sara har jo sine behov. Hun forstår endel mer enn Victor, Men klarer mye mindre enn han. 

Uansett: Da ungene var i seng i går kveld, hadde jeg en god følelse. Jeg hadde fortsatt energi og tenkte st denne påska kanskje bli bra likevel :) 

☀️🐣🌷

søndag 28. mars 2021

Base i Årøysund

Etter frokosten tok jeg med meg alle tre ungene til Årøysund. Det er jo som det pleier: full rulle når vi inntar et sted. Men for å overleve lange fridager i påsken, er det nødvendig for oss å kunne være litt med mormor, morfar og tante Kari. Derfor er jeg redd for at de skal bli lei oss og for slitne til besøk mer enn en dag. Prøvde derfor å vende snuta hjemover etter noen timer, men da spurte mormor «Jøss, hvorfor må dere dra nå? Dere har vel ikke noe dere skal rekke?» og det hadde vi jo ikke, men vi hadde jo tenkt at de skulle holde ut noen flere dager med besøk av oss... Tornadoen Fevang. Men det ble til at vi var der til ettermiddagen, Sara ble henta av pappan litt før vi dro hjem. Det ble en liten pause for meg når hun var med André. Ikke bare overlever vi, når vi er i Årøysund. Men vi har det veldig hyggelig også :) 


Humøret til frøkna er på topp! 

I dag våkna vi til en hyggelig overraskelse på døra! Morgenlevering fra familien til Elias (med samme genfeil som Sara). Det var hyggelig! 💙

fredag 26. mars 2021

Munnsår og mollusker

Det syns ikke så godt, men frøkna har store blemmer på leppene og molluskene blir liksom ikke borte. Nå har hun hatt dem et år. De er for det meste på hals, overkropp og armer. Kasper har fått noen få, håper han slipper så mange som Sara. 



torsdag 25. mars 2021

Tegn til tale for minstebror

Som med Kasper, tenkte vi det var lurt å lære tegn. Han kan nå tegn for: melk, bade, ferdig og mormor. 

Lurt å kunne uttrykke seg, selv om man ikke har verbalspråket enda! 

Ser kanskje ikke lynende intelligent ut her, men... 😅

tirsdag 23. mars 2021

Jobb gir energi!

Å være på jobb er viktig for meg. Å møte fine kollegaer og flotte elever gir meg energi. I dag har vi hatt laaang dag på jobb, hjemme kvart på åtte. Utviklingssamtaler digitalt, hvor vi møter elevene og deres foresatte hjemme i deres stue, gjør at jeg faktisk blir enda mer glad i ungdommene. Vi blir bittelitt bedre kjent og sammen med foreldrene har vi ett felles prosjekt: å lose tenåringer gjennom en spennende tid i livet. Og jeg kjenner at jeg elsker det. 

Jammen glad for at jeg er lærer og at jeg får bli kjent med så mye fine folk. Takknemlig for at jeg kan være noe annet enn «mamma» et sted:) 

mandag 22. mars 2021

Blomster, kaffebesøk og ute av karantene


Blomster og gode ord fra ei venninne, kaffebesøk med to meters avstand på terrassen i sola fra ei annen. Gode samtaler og ikke minst beskjed om at karantenetiden er over. 

I dag var en mye bedre dag! Takk! 💜

søndag 21. mars 2021

Fra vondt til verre

Det er jo en kjent sak at helger og fri ikke lenger står på lista over ting vi gleder oss til. I hvert fall ikke de dagene Sara er hjemme. Vi er utrolig glade i henne, men det er faktisk helt passe å være sammen med henne i tre timer. Det er fra hun kommer hjem fra skolen til hun legger seg 19.00. På den tiden rekker vi å tøyse, fjase, kose og tulle uten at det går utover tålmodigheten. 

En helg er altfor mye. Vi klarer å ta oss sammen og holde en god stemning hvis vi har nok energi, deler oss, har planer for hva vi skal gjøre, det er godvær, og hvis alle er friske. Sånn var det ikke i helga. 

Det som startet som en grei helg, ble i løpet av lørdagen kjipt og skuffende. Det vi hadde planlagt å gjøre, blir utsatt, for det er faktisk ikke mulig at en av oss voksne gjør ting som å klippe hekken når hun er hjemme. Det er begrensa hvor lenge hun har tålmodighet til å sitte å se på før hun blir kald og masete. Og inne med én voksen, når Victor er sutrete og full av feber, går det ikke å være. Ikke kan vi sette henne til å gjøre noe alene heller. Og lyden. Det har vært MYE lyd på frøkna. Jevn, klagende lyd gjennom hele dagen. Og det resulterer i irritasjon og kjefting. Ja, vi kjefter på Sara. Og ja, vi får også dårlig samvittighet fordi det kan jo faktisk hende at hun prøvde å si noe... Lunta blir kort på Kasper også, og det hjelper ikke at han er i en alder hvor han skal teste litt grenser. Så en dårlig lørdag gikk over i en enda verre søndag. Og vi er superglade for at det er hverdag igjen i morgen. Victor var bedre i dag, slutt på feberen, og vi HÅPER at Sara kan dra på skolen i morgen, og at hun kan tilbake på avlastninga etterpå. 

Det ER en grunn til at vi har så mye avlastning som vi har. Og det er en grunn til at vi kun gleder oss til annenhver helg. Føler at denne helgen ble stjålet fra oss, og vi gruer oss jo allerede til påsken. Med lange fridager som skal fylles av noe som er hyggelig for alle. Pent vær og varme hadde vært topp. Det gjør alt mye enklere. At ingen av oss er i karantene håper vi selvfølgelig også på. 


Selv om helga har vært kjip og slitsom, er det fine stunder også. Vi er glade for at søskena har det fint sammen, og at de er gode mot hverandre. 

Og når alle tre rakkerne er lagt, da er det aller beste stedet å sitte: tett inni armkroken til André. Den eneste som forstår akkurat for sliten, skuffa og frustrert jeg er over at denne helgen ble tøff. Og hvor urettferdig livet er. Men som også forstår at det viktigste er oss, og at vi klarer dette sammen. ♥️

lørdag 20. mars 2021

Ventekarantene og legevakt

Pedagogen til Sara ringte oss og fortalte at hun er i ventekarantene igjen... da var det bare å få hentet henne hjem fra avlastninga. Hun skjønner jo ikke mye av hva som skjer om dagen, og hun syns nok det var rart at jeg kom og henta henne etter bare en natt borte. 

Victor er ikke i bedre form. Han har en respirasjon på 60 (den skal ligge på 20-30) og feberen ligger jevnt på godt over 39 når han ikke får febernedsettende. (Noe han får hver 6.time) I tillegg var bæsjen hans nesten hvit i dag. DA begynte alarmen i hodet mitt. Legevaktslegen sa vi skulle komme inn hvis formen ikke ble bedre og pusten ikke gikk ned. Det hjelper heldigvis med Paracet. Han testa seg i går, covid19 -ikke påvist.

Så. Alt i alt: en dag som ikke har vært optimal. På grunn av smittervernendringer i skolen, har jeg i tillegg fått endel planlegging som skulle vært klart før uka starter... men jeg kjenner at jeg ikke har kapasitet til det nå. 

Viktigst: sove, samle krefter

Pjusk lillebror

Minsten måtte hentes i bhg på torsdag, med feber. To døgn etter er han fortsatt pjusk og har feber. Han er sutrete, slapp og vil helst henge på mamman hele tida. 

Kasper er hos en kompis fra klassen, og André kutter hekken der vi skal bygge garasje. 

Mormor og morfar besøker Ruska på avlastning. Det er SÅ koselig! Hun regnes vel som aleneboende når hun er der? 




torsdag 18. mars 2021

Ute av ventekarantene

Vi fikk telefonen i går kveld. Likevel kjennes pandemien nærmere enn aldri før. Det er vel ikke snakk om veldig lenge før vi har smitte i hus, eller at vi sitter i karantene hele gjengen. Andre har jo gjort det før oss, så vi kommer vel igjennom vi også.

onsdag 17. mars 2021

Ventekarantene


Når avisforsiden ser sånn ut, var det bare et tidsspørsmål før vi også fikk oppleve ventekarantene. Hele avdelinga til Sara må derfor være hjemme til nærkontaktens prøvesvar er klart. 

Vi håper selvfølgelig på negativ test, og kjapt svar. I ventekarantene kan hun jo ikke på avlastning i helga. Det trenger vi... 

tirsdag 16. mars 2021

Behandling av knapp

Avlastningsboligen har sagt at de gjerne kan ta ansvar for oppfølging av knappen. Det er vi superglade for! Sist hun var der, byttet de den, og fikk en hudsykepleier til å se på den. De begynte å legge sorbact rundt knappen. Det er grønt gasbind som skal binde sammen og ta bort bakterier.  

Ingen tvil om at det har blitt bedre! 

Bilde1: før sorbact
Bilde2: etter en uke med sorbact
Bilde3: knappen med sorbact

Bomullspaden skal kun være på under måltider. Håper virkelig frøkna får en mindre irritert og kløende mage nå! 


Vogn for store barn

Sara begynner jo etterhvert å få ganske lange bein, og vanlige barnevogner blir for små. Det er heller ikke alltid at rullestolen er passende fremkomstmiddel. Da er denne vogna kjekk: 

HippoCampe-vogna har hun på skolen. Den kommer frem i ulendt terreng og på sand. Man kan også bytte ut hjulene med meier til ski. Eller enda tykkere ballonghjul til sand og badehjelpemiddel. 

søndag 14. mars 2021

Stort badekar!

Når én først skal bade, vil gjerne resten være med også! Victor klarer å bruke noe tegn til tale, og et av tegnene er faktisk bade. Sara svarte ganske tydelig at «jaaa» hun ville også bade. Og Kasper som egentlig ikke ville, ombestemte seg da pappan også skulle være med. Mamman var det ikke plass til, men jeg ble underholdt av sirkuset:) 



lørdag 13. mars 2021

Søsken


Kasper våkna før alle, og da han hørte at søstra var våken, tok han med seg ipad inn til henne. Så da jeg våkna av Victor 08.00, lå de to på magen i Saras seng og så på morsomme videoer sammen. 💙♥️ Han eeeelsker søstra si! Og hun elsker han. 

Disse to var med pappan på sykkeltur i dag. Minsten sovna i sykkeltaxien 😂




torsdag 11. mars 2021

Endring rundt knappen

I avlastningsboligen har de tatt kontakt med ei som kan endel om hud. Og de har fått tips om hvordan man skal behandle den såre, kløende og vonde huden rundt knappen. Bare etter et par dager har det blitt mye bedre! Jeg er spent på å se i morgen når hun kommer hjem:) 

Ellers var mormor en tur og besøkte henne i dag. De er jo ikke sammen med andre enn oss. Og vi med dem.

Barnehagen til Victor hadde utfordringer i været i dag. Med rødt nivå og med behov for å ha en av gruppene ute til enhver tid, håpa de at noen av ungene kunne bli hjemme. Vanligvis gjør det ikke noe å være så mye ute, men i dag var det farevarsel i værmeldinga, det var meldt regn/snø og 14s/m med 23s/m i kasta. Minsten var derfor hos mormor i dag. Vi er heldige! 

Dette er fra dagen før, med finere vær :) 

søndag 7. mars 2021

Besøk av mormor og tante Kari

I dag var Sara på trilletur med mormor og tante Kari. De tok henne med ut av boligen og kjøpte seg snurrebolle på Prestrud Gård 🤎

Det var koselig, og vi fikk snap! 

tirsdag 2. mars 2021

Pappakos


Verdens beste fang og tryggeste favn. Ikke rart hun koser seg. Pappan koser seg også 💙❤️

mandag 1. mars 2021

Alpint på søndag

Søndag skulle Sara til Helene, og Victor plasserte vi i Årøysund. Så tok vi med oss Kasper til Kongsberg for å stå alpint! DET var gøy! Han hadde 1,5time med skiinstruktør mens vi stod snowboard alene. *kvalitetstid* 

Kasper fikk dreisen på det, og stod sammen med oss etterpå. Gøy! Han ville ikke stå brett, men slalåm, så det gjorde han. 


Dette vil vi gjøre mer! 

Bra helg! -lørdag

Det er så DEILIG når helgene er bra! At vi kan møte en ny uke uthvilte og glade, at det har vært lite sutring og mas. Og at det har vært hyggelig ig god stemning! 

Lørdag hadde vi hyggelig besøk av et vennepar av oss. Det var greit vær, vi gikk tur hele hurven, og avsluttet her med vafler. Sara har ikke noen vogn som passer henne her, men sykkeltaxien funker bra! Nå sitter hun så støtt selv, at hun ikke trenger å sitte i spesialsetet. Der er det nå plass til Victor:) 

Kasper syklet på sin altfor lille tohjulssykkel, og vi andre gikk på bena. 

Jeg sykla en tur med Sara og Victor dagen etter også:) 

Victor syns ikke det var like stas med sykkeltaxi for første gang, da var det greit å ha en trøstende storesøster i nærheten. Hun holdt hånda hans 💕

fredag 26. februar 2021

Sarakos!


Det er få ting som slår en skikkelig Sarakos! Hun holdt hardt rundt meg da jeg hentet på SFO i dag! 

Pappan fikk også skikkelig kos ♥️💙

torsdag 25. februar 2021

Urettferdig

-og mens jeg er i siget, vil jeg ta opp en annen ting som suger energi... 

Å passe på at andre gjør jobben sin. 
-HC-bevis. Heldigvis finnes det hc-parkeringer de fleste steder. Og har vi med Sara, benytter vi oss alltid av det. Større plass rundt bilen, sånn at det er lettere å få Sara inn og ut av den, kortere vei dit vi skal, og gode muligheter for å få rullestolen helt inntil der hun sitter i bilen. 

På sykehuset er det også hc-plasser, men kun 4stk rett utenfor inngangen. De er nesten alltid opptatt. Resten av hc-plassene er i p-huset. Ikke allverdens avstand, men vi sjekker alltid de nærmeste først. 

For å få HC-parkeringsbevis, må man selvfølgelig ha legeerklæring. Og i Sara sin står det at hun har en genfeil som gjør henne multihandikappet og avhengig av rullestol til forflytning. Likevel må beviset og erklæringen fornyes etter fem år. Genfeil går ikke over, heller ikke Sara sin. Hun er kronisk syk, varig handikappet. Likevel må det fornyes etter fem år. 

I oktober gikk beviset vårt ut, så vi tok kontakt med legen for ny erklæring. På fastlegens kontor var det vikar. Han brukte laaang tid på erklæringen. Etter to purringer og like mange måneder, kom endelig erklæringen om at: Joda, Sara har fortsatt en genfeil, handikappet hennes har ikke gått over og rullestolen brukes fortsatt istedenfor bena. Da den endelig kom i postkassa vår rett etter jul, fikk vi også en unnskyldning om den lange ventetiden. Men det å bestille nytt hc-bevis gikk helt i glemmeboka for meg. Oppgaven fra oktober lå ikke lenger langt fremme i pannebrasken, og den forsvant «things to do»-lista i hodet. 

Dette hadde jeg selvfølgelig ikke tenkt på da jeg var overlykkelig over å ha funnet ledig hc-parkering ved inngangen på SIV i går. Med godt synlig hc-bevis i frontruta, fikk jeg derfor en feit bot på 900,- fordi beviset var gått ut på dato... 

Jeg vet at det ikke er noen andre sin skyld enn min, og at parkeringsvakten har gjort jobben sin riktig. 

Likevel føles det pittelitt urettferdig når jeg må ut med mye penger for feilparkering. For uten gyldig hc-bevis, har jeg jo ikke lov til å stå der...men Sara har jo rett til parkering nær inngangen. -bare ikke om datoen i frontruta er feil...

onsdag 24. februar 2021

Kontroll på sykehuset (-uten at de har kontroll)


Jeg hentet frøkna på avlastninga i går tidlig. Hun var glad for å se meg og flink på kontrollen av øret. 

Jeg blir ikke lenger overrasket over den manglende informasjonen hver avdeling har om sine pasienter. Det virker ikke som de er interessert i noe annet enn akkurat sitt område. Det at Sara ikke kan gå, stå eller sitte selv, er ganske avgjørende i mange tilfeller. Det at hun er på en 2årings kognitive nivå, har også noe å si. At hun ikke har språk er jo også en tilleggsopplysning som jeg syns er viktig. Men hver gang vi kommer på en avdeling eller til en lege som ikke kjenner Sara, så aner de ikke noe om funksjonsnivået hennes. 

En gang vi skulle på røntgen, ble Sara bedt om å stå inntil en vegg. Det gikk jo ikke... En annen gang fikk hin beskjed om å sitte i en stol og plassere leker i en viss rekkefølge. Og i går skulle hun ha på seg øreklokker og fortelle oss hvilket øre hun hørte lyd... 

Assa... som om ikke det er tungt og trist nok at Sara er multihandikappet, får vi stadig et slag i trynet når disse episodene oppstår. Det er ikke som om vi noen ganger glemmer at hun ikke er som alle andre... men det at vi hver gang møter folk som blir overrasket over at hun hverken kan stå, gå, prate eller forstå som andre 8åringer...at de ikke får gjennomført de planlagte undersøkelsene, og at vi av og til reiser inn på bomtur.... -det tar piffen ut av meg. Og jeg skulle så ønske at det fulgte med en funksjonsbeskrivelse som ble lest der hun hadde avtale.

lørdag 20. februar 2021

Hytta med smågutta

I helga bestemte jeg meg for å ta med smågutta på fjellet. Pappan skulle få en helg helt alene hjemme. Med frøkna på avlastning. 

Mormor, morfar og tante Kari ville gjerne være med på hytta, det var vi glade for! 

Første gang med pulk på meg. Her er vi på vei opp siste bit av løypa, som er på bilveien. 


Gøy med snowboard i akebakken! 

torsdag 18. februar 2021

Mormorbesøk

er vi så heldige å få ofte! 


I går var André på jobben med studiene, som han er hver onsdag. Kasper skulle hentes hos en klassekamerat, så det var supert at de to andre kunne bli igjen med mormor. 

I dag fikk hele hurven servert lasagne i Årøysund:) 

-og jammen viste det seg at avsenderen av de nydelige tulipanene nettopp er en venninne av mormor! Så omtenksomt. Takk, Nina 💕