tirsdag 29. september 2020

Vanlig ettermiddag


Sara står fint inntil bordet og følger med på det Kasper driver med. Hun er Ca 105cm, han er litt over 120cm. Store-lille-bror i størrelse og oppførsel. 

I dag har han virket litt sår. I går også egentlig. De to andre tar nok for mye fokus akkurat nå. Dessuten er det slitsomt med skole og sfo. Vi må prøve å være litt mer bevisste rundt dette fremover. I dag fikk være et kvarter lenger oppe enn de to. Men vi lurer på om vi skal innføre halv åtte den uka Sara er hjemme. Hun og Victor legger seg 19.00. 

mandag 28. september 2020

Pappakos


Koselig å ha Ruska i hus igjen! 💗 

Litt ørebetennelse, og fortsatt endel mollusker (når skal de gå bort?! Hatt de siden beg av april), men blid! Og veldig klar for pappakos! 

Både mormor og farmor var her i dag:) 

søndag 27. september 2020

Ungene sov borte, Datenight

Victor overnatta for første gang i Årøysund i natt. Kasper sov også over. Vi var nemlig bedt på middag til et vennepar. Det er jammen hyggelig å pynte seg, møte venner og dra hjem til tomt hus! 

Vi er heldige som har familie som vil passa barna våre :) 

søndag 20. september 2020

Pus hos tante Eira

Legger ikke skjul på at vi er litt slitne i Roppestadveien om dagen. Nedtellinga til bhgstart i desember har begynt! Det er hektisk for pappan å være deltidsstudent, samtidig som han skal jobbe 50% og være 100% i pappaperm. Hvem sa at menn ikke klarte mer enn én ting om gangen?! 

Derfor tok jeg med meg alle ungene til min søster i Bærum. Hyggelig å besøke tante Eira med familie. Kasper syns det er veldig stas med en fetter på ungdomsskolen og ei kusine som er et par år yngre. Sara syns det var stas med pusekatten Candy. 

Kasper, Sara, Adele og Candy.


Herlighet så kort det er inn til dem, forresten! Vi hadde film i baksetet begge veier, og før vi visste ordet av det, var vi fremme! Koselig å ta turen inn for lunsj! Vi må bli flinkere på sånne besøk. Og ungene var blide og fornøyde i baksetet.

torsdag 17. september 2020

Besteforeldre

Kasper ble med farmor for å kjøpe treningstøy til håndballen. Og mormor og morfar kom hit en tur:) 

Sara vil ikke at de skal fokusere på Victor, men når hun er i sentrum, går det greit at han er med. 

onsdag 16. september 2020

Logistikkutfordringer

I dag har vi virkelig kjent på logistikkutfordringer. Jeg hadde foreldremøte for min egen klasse i kveld, André har studier hver onsdag ettermiddag, og Kasper har håndballtrening. 

Heldigvis har vi familie rundt oss! Farmor passet Victor før hun tok med seg Kasper på trening. Da kom mormor hit for å overta Sara og Victor. De ble mata, fikk kveldsstell og mormor- og farmor-kos. En topp ettermiddag for ungene, og takknemlige foreldre. 

Men ikke nok med det! Farfar har vært her med et vedlass, OG stablet det på terrassen! Nå kan vinteren komme! (-ikke helt enda, da) 

tirsdag 15. september 2020

Fikk ikke komme på kontroll

Selv om Sara er helt frisk, har vi fortsatt noe symptomer. Derfor får vi ikke lov til å komme på kontroller på sykehuset. -og det er selvfølgelig greit! Syns det er bra at de er strenge på dette. Dessuten blir logistikken ganske mye enklere av telefonkonsultasjon. 

Likevel leser jeg smittevernsveiledere opp og ned, for jeg har noen restsymptomer, men almenntilstanden har vært bra siden fredag. Men jeg syns likevel retningslinjene er vanskelige å tolke, så jeg hørte med kommunelegen. Hun mente at jeg skulle tilbake på jobb. Endelig!! 

Jeg er spent på hvordan høsten vil bli. Hvor mye kommer vi til å være hjemme fra jobb på grunn av barna? Eller oss selv? 

Håper været blir stabilt, da er det vel lettere å holde seg frisk... 



lørdag 12. september 2020

tirsdag 8. september 2020

Krise i huet

Da Sara og jeg satt i bilen på vei for å bli testet i går, slo en tanke ned i hodet mitt. Plutselig ble det helt krise hvis prøvene vi skulle ta var positive. Tanken på at Sara kan bli smittet har vi levd med siden covid-19 ble kjent. At hun kan dø av dette, skjønte vi også tidlig. Vi har alltid visst at sjansen for å miste henne er forholdsvis stor. Det har vi innfunnet oss med. Vi liker det selvfølgelig ikke, og vi håper hun blir her med oss lenge. Men vi er virkelighetsorienterte, og har funnet en måte å leve med denne uvissheten. Uten at vi er redde for at hun skal dø. 

Helt frem til i går. Da fikk jeg panikk. Sara merket nok ingenting, men i hodet var det kaos. Og kaoset var ikke der på grunn av tanken på at hun kan dø av covid19... nei. Lynnedslaget som traff meg gikk litt videre... Hvis Sara døde av covid-19, ville antakeligvis jeg og resten av familien ha corona også. OG DA KAN VI IKKE DELTA I BEGRAVELSEN! Det er faktisk heeeelt grusomt. 

Jeg vet det høres banalt ut. Og sikkert helt på jordet. Men for meg er det krise. Og løsningen er ikke å utsette begravelsen til folk er friske. Hun skal ikke være død alene et sted lenge... den lille kroppen skal ikke ligge på et mørkt, kaldt rom alene. Og hun skal ikke ned i jorda. Jeg takler rett og slett ikke tanken på prosessen som skjer etter at man er gravlagt. Med min lille skatt. Kjenner jeg får tårer i øynene og klump i halsen ved å tenke på det. For meg er eneste alternativ kremasjon. Og ikke to uker etter, men så snart som mulig. Og selvfølgelig en verdig begravelse, med alle som har et forhold til henne, og ønske om å ville være med. Ikke med nærmeste familie i isolasjon. 

Sånn. Det var mine tanker en helt vanlig mandag ettermiddag. Preget av et slitent hode og en forkjøla kropp. Men absolutt et realistisk scenario, spør du meg. 

Fingers crossed. (-og jeg skjønner det hvis folk syns jeg virker ko-ko)

Svar på testen



Men i dag har vi sendt pappan til testing! 

mandag 7. september 2020

Jentene til covid-19-test

Jeg la meg i går med rennende nese og sår hals, så jeg visste at jeg ikke kunne dra på jobb. Men Sara hadde kun rennende nese, fra vi kunne observere i hvert fall. Hun har ikke språk, så får jo ikke fortalt om vondter eller ubehageligheter. På kommunens hjemmeside om covid19 står det at man må ha noe toleranse for rennende neser fra barn under 10år. Da jeg satte henne inn i taxien for skole idag, ga jeg beskjed om at de måtte ringe hvis hun ble dårligere og de mente hun ikke kunne være der. I tolvtiden ringte de, for Sara hadde begynt å hoste. Da ringte jeg luftveisklinikken på vei til skolen. Vi fikk time litt senere på dagen. 


Avlastningsboligen vil kun ta henne i mot hvis hun er testet negativt og kun har blankt snørr. De har jo flere beboere enn Sara i risikogruppen. 

Fra å være en skikkelig sliten gjeng som gledet seg til en ukes avlastning søndag kveld, ble vi en nedslått gjeng som ikke tåler at hun er veldig mye lenger hjemme. Det er lyd hele tida. 

Selvfølgelig vil vi at Sara skal ha det bra, og bli frisk. 

søndag 6. september 2020

Utslitte etter en slitsom helg

Alle sammen. Kasper har vært hjemme fra skolen. Og når man kun har symptomer og almenntilstanden er god, kjeder man seg. I helga hadde han allerede kjedet seg i mange dager... vi er utslitte etter lange dager med jobb og studier og ikke minst mye lyd fra Sara. 

Vi har nok kjefta unødvendig på Kasper og hverandre. Det har vært dårligere stemning enn det pleier i heimen. Men vi har forklart Kasper, sagt unnskyld og klarna lufta. Det gagner ingen med dårlig stemning. Og vanligvis er vi så gode på å unngå det. Men når man er sliten, skal det lite til... 

I følge kommunens retningslinjer, hadde det strengt tatt ikke vært nødvendig å teste Kasper. Med kun rennende nese, er ikke det nødvendig. Men siden Sara er i risikogruppa, gjorde vi det for sikkerhetsskyld. Han hadde vært tilbake på skolen i morgen uansett. Og han gleder seg som bare det!!! Men reglene rundt det å bli hjemme, være i karantene og kvalifisering for testing, er neimen ikke lett å skjønne! Jammen godt vi har god kontakt med sykehuset og andre for råd og veiledning. Aaaaaner ikke hvor mange ganger jeg har vært på fhi og kommunens hjemmeside for svar  😅

Vond lukt av knappen...

Nå syns jeg at knappen til Sara lukter litt vondt... den har jo vært rød og irritert en stund, så vi har mistenkt sopp. Etter å ha smurt med canesten, er den uendret... skolen har lurt på om det kanskje skyldes at magebeltet til rullestolen kan gnisse og irritere? Hun blir i hvert fall fort våt, og paden må skiftes ofte. Den vanlige sinkpastaen vi pleier å bruke, fungerer heller ikke like godt, så nå prøver vi barrierekrem! 

Krysser fingrene. Alt hun skal få, i tillegg til det hun strever med!!  😢

lørdag 5. september 2020

Lillebror - ikke covid-19

Etter å ha sovet ute i litt for kald temperatur, ble Kasper kald og forkjøla. Han har etter det vært hjemme fra skolen i fire dager. Derfor tok vi han med til testing i går. Jeg ville ikke lyve for han med å si at det ikke gjorde vondt... så han grua seg temmelig mye. Derfor lokket vi med premie etterpå. Café og en tur på ekstraleker. 

Men testingen gikk bra! Litt ubehagelig, og han mente han hadde grua seg unødvendig. Jeg forberedte han på at han antakeligvis må ta den igjen senere i år, og det var visst helt greit. Phew! 

Vi tok oss en tur i skogen mens Sara var hos Helene. Det smakte godt med kaffe og vaffel på Prestrud gård etterpå! 

Nytt avlastningssted

Vi er veldig fornøyde med avlastningsinstitusjonen til Sara. Vi ser at hun trives der, og at menneskene som jobber der er glade i henne. Men nå skal hun flyttes, og vi tenker at det også er bra. Dagens bolig har bare voksne beboere, sara trenger et yngre miljø. 

Derfor blir det bra at hun i midten av november skal flytte til en bolig med flere barn. Det blir et nytt sted å forholde seg til, og nye mennesker å omgås. Personalet vil få opplæring og tid sammen med Sara før hun flytter. Heldigvis er frøkna vår tillitsfull og hun tilpasser seg nye mennesker og steder. Jeg tenker at dette ikke vil by på problemer. 

Det blir spennende. 

onsdag 2. september 2020

Lange, travle dager

I disse dager har jeg lange dager med samtaletimer på jobben. André har delvis pappaperm. Han jobber 50% på jobben, mens han er med Victor og om ettermiddagen. I tillegg studerer han deltid. Så nå om dagen er det han som kjenner på litt hektiske dager. Jeg ble ferdig med å studere til sommeren. Det er deilig. Vi er jammen heldige som har god tilgang på hjelp! I dag passet tante Kari på Victor, i morgen skal han til farmor. Dette klarer vi! 

Siden Victor og Sara sover fra 19.00-07.00 Har jeg ikke sett dem disse dagene. Det er litt kjipt:( Gleder meg til å komme litt tidligere hjem for å være sammen med dem. Kasper har lagt seg litt senere, og står opp tidligere. Dermed har jeg akkurat rukket å ønske han godmorgen og godnatt. Han er snørrete, så hjemme fra skolen.