Sitat fra Bent Høie (som jeg ikke alltid er like enig med) med et viktig budskap:
Jeg tror de fleste av oss har forstått det nå.
At ferien er over.
At vi må brette opp ermene fordi vi har en jobb å gjøre.
Jeg sikter ikke til jobben som gir oss månedslønn og rett til fem uker ferie.
Jeg sikter til jobben vi må gjøre for å hindre at koronaviruset igjen tvinger oss til å stenge landet.
Vi forsto alvoret i vinter.
Alle gjorde en innsats for å stoppe smitten.
Derfor tok vi kontroll over smittespredningen.
Derfor kunne vi åpne samfunnet gradvis opp utover våren.
Da det ble sol og sommer var smitten lavere enn noen gang.
Det fikk oss kanskje til å glemme alvoret.
Det fikk oss kanskje til å glemme at vi lever med et farlig virus blant oss.
Nå har vi fått flere påminnelser om det.
Utbruddene de siste ukene viser hvor sårbare vi er.
De viser hvor lett den farlige smitten sprer seg i samfunnet vårt.
Det er fortsatt lite smitte i Norge, men økningen vi ser nå er urovekkende.
Vi ser at smitten øker i mange land som tidligere hadde kontroll på viruset.
Flere av dem stenger nå ned – der de tidligere åpnet opp.
Nå er vi nødt til å bremse for å beholde kontrollen.
Mange lurer på hva som skal stenges eller stoppes.
Jeg vil begynne på motsatt sted.
Jeg vil begynne med det vi må holde åpent.
Vi må gjøre alt vi kan for å holde barnehager og skoler åpne, slik at barn og unge beholder den viktige undervisningen og de viktige møteplassene.
Vi må gjøre alt vi kan for å holde sykehjemmene åpne, slik at de eldste og mest skrøpelige blant oss kan få besøk av sine nærmeste i siste del av livet.
Vi må gjøre alt vi kan for å holde arbeidsplassene åpne, slik at bedrifter ikke går dukken og folk mister jobben sin.
Vi må hindre at smitten øker så mye at vi må stenge skoler, sykehjem og arbeidsplasser igjen.
Det betyr at vi må sette andre ting på vent.
Gjenåpningen av samfunnet skulle fortsette på sensommeren og høsten dersom smittesituasjonen gjorde det mulig.
Nå gjør smittesituasjonen det ikke mulig.
Vi er nødt til å bremse for å beholde kontrollen.
Det betyr at vi beholder grensen på 200 personer på arrangementer.
Vi åpner ikke for arrangementer med 500 personer fra 1. september.
Vi åpner ikke for kamper og konkurranser i breddeidretten for voksne fra 1. september.
Vi lemper ikke på kravet om minst en meter avstand i kinosaler eller konferansesaler.
Vi bremser for å unngå en bråstopp der vi må stenge ned store deler av samfunnet igjen.
Dette er også grunnen til at vi nå strammer inn på noen områder.
Fra i morgen blir det forbudt å servere alkohol etter midnatt i hele landet.
Vi må redusere antall reisende i rushtiden der det er trangt.
Det vil kreve mye av mange.
Vi oppfordrer alle som har mulighet, til å gå eller sykle til jobb og skole.
Vi oppfordrer alle arbeidsgivere om å legge til rette for at halvparten så mange bruker kollektivtransport som vanlig i rushtiden.
Vi oppfordrer alle til bruk av hjemmekontor når det lar seg gjøre.
Vi oppfordrer alle til å forskyve arbeidstiden når det lar seg gjøre.
Sammen må vi sørge for at det blir trygt for dem som må ta bussen og banen i rushtiden.
Det må være trygt for barnehageassistenten som må være på jobb når barna kommer.
Det må være trygt for sykepleieren som skal hjem etter dagskiftet.
Når norske innbyggere drar utenlands, øker risikoen for at de blir smittet, nesten uansett hvilket land de drar til. Derfor anbefaler vi nå norske innbyggere å unngå unødvendige reiser til utlandet – både til grønne og røde land. Både til land med karanteplikt og land uten.
Vi vil også styrke mottak og kontroll av reisende som kommer til Norge.
Vi vil legge til rette for at reisende enkelt skal kunne teste seg når de kommer til landet på utvalgte flyplasser, havner og grenseoverganger.
Reisende som kommer fra røde land skal ha munnbind på vei til stedet der de går i karantene – hvis det er risiko for at de møter andre.
For å unngå import av smitte kommer vi ikke til å åpne for innreise fra land utenfor EU og EØS nå.
Smitterådene er like viktige som før.
Vi må fortsatt holde minst en meter avstand til andre.
Vi må fortsatt holde oss hjemme hvis vi er syke.
Vi må fortsatt vaske hendene ofte og grundig.
Vi må fortsatt teste oss ved minste mistanke om at vi er smittet.
Når vi skal ha fest, må vi ikke invitere mer enn tjue personer.
Hver enkelt av oss har et stort ansvar.
En eneste person kan smitte mange andre.
En eneste person kan stoppe smitten fra å spre seg til mange andre.
Vi kan være smittet uten å føle oss syke og uten å ha symptomer.
Det innebærer at vi kan smitte mange andre uten å ha den ringeste anelse om hva vi gjør. Derfor er det så viktig å følge smitterådene.
Jeg vet at mange synes det er vanskelig.
Når det er fullt på festen, og de kjekke guttene i klassen ringer på.
Når det er trangt rundt bordet, og du har lyst til å invitere de hyggelige naboene på middag.
Når bestemor kommer gledesstrålende mot deg med åpne armer.
Det går sikkert bra, denne ene gangen, tenker du.
Men hvis du er smittet uten å vite det.
Hvis en på festen er smittet uten å vite det.
Hvis en ved middagsbordet er smittet uten å vite det.
Da går det ikke bra.
Da sprer smitten seg.
Ved å følge smitterådene – beskytter du dem du bryr deg om.
Du beskytter de kjekke guttene i klassen.
Du beskytter de hyggelige naboene.
Du beskytter bestemor.
Vi kan alle bli smittet.
Vi kan alle bli alvorlig syke.
Vi må alle gjøre en innsats.
Velkommen tilbake på jobb.
