Lange, travle dager

I disse dager har jeg lange dager med samtaletimer på jobben. André har delvis pappaperm. Han jobber 50% på jobben, mens han er med Victor og om ettermiddagen. I tillegg studerer han deltid. Så nå om dagen er det han som kjenner på litt hektiske dager. Jeg ble ferdig med å studere til sommeren. Det er deilig. Vi er jammen heldige som har god tilgang på hjelp! I dag passet tante Kari på Victor, i morgen skal han til farmor. Dette klarer vi! 

Siden Victor og Sara sover fra 19.00-07.00 Har jeg ikke sett dem disse dagene. Det er litt kjipt:( Gleder meg til å komme litt tidligere hjem for å være sammen med dem. Kasper har lagt seg litt senere, og står opp tidligere. Dermed har jeg akkurat rukket å ønske han godmorgen og godnatt. Han er snørrete, så hjemme fra skolen. 

Storesøster

Jeg spurte om hun ville ha Victor på fanget, det ville hun. Heldigvis satt han rolig, så jeg fikk muligheten til å ta bilde. Hadde jeg ikke spurt først, hadde hun nok snudd seg bort og dyttet han bort. Det gjorde hun ikke når jeg spurte. 

Hun var tydelig stolt og veldig tålmodig. Rørende å se ♥️ 

Godt å ha Ruska hjemme igjen. Jeg syns hun hadde litt smalere øyne enn vanlig. Hun myste liksom litt. Hun hadde dunket hodet sitt på skolen, men aner ikke om det har noe med saken å gjøre... 

Mormor og morfar kom også for litt Sarakos :) 

Jeg har det bra i livet.

VI har det bra. I hvert fall nå. Men det har ikke alltid vært sånn. Det har ikke bestandig vært sånn at vi tenker at «livet er bra». Etter at Sara kom til oss, har vi opplevd dype daler av sorg og fortvilelse som virker bunnløse. Et mørke av urettferdighet, maktesløshet og utmattelse. Men så kommer vi oss opp. En rolig periode, en pustepause fra blålys, måneder uten innleggelser, små mestringer, gode Sarakoser med armene godt rundt halsen og en knisende humring fra ei lur frøken i halsgropa. Det løfter oss himmelhøyt. Det gir oss glede, håp og energi. 

Nå har jeg flest dager på det jevne. De ligger over middels, jeg har det bedre enn OK. Mange dager har jeg det topp! 

Jeg har det bra. Livet gir mening, og jeg gleder meg ofte til ting som skal skje. Dette begynte etter at Kasper kom til verden. Da fikk livet mening igjen. Og jeg hadde lyst til å leve. Jeg hadde ikke alltid det før. Jeg hadde en stadig tilbakevendende drøm. Den handla om at vår lille familie: André, Sara og jeg var utpå en liten øy i skjærgården om høsten/vinteren. Der la vi oss til å sove, og vi våknet aldri. Det høres fælt ut, som et mareritt. Men det var ikke sånn det opplevdes. Flere netter hadde jeg denne drømmen, og en del av meg skulle ønske at det kunne skje. Jeg hadde virkelig ingen motivasjon til eller lyst på livet. Men misforstå meg rett: jeg var ikke suicidal. Jeg vurderte ikke å ta mitt eget liv. Jeg skulle bare ikke ønske at jeg levde. Jeg hadde ikke lyst på det livet jeg hadde fått. 

Nå er det fjernt for meg. Jeg vet jo at jeg er like glad i Kasper og Sara. Men likevel skulle livet først få mening etter at lillebror ble født. Jeg trengte vel at noen trengte meg, selv om kanskje ikke Sara var her lenger. At jeg fortsatt skulle være mamma, selv om storesøster ikke overlevde. At vi foreldre skulle dele kjærligheten med et barn som kanskje hadde mista et søsken. Ville vi taklet å «bare» være foreldre til ei som ikke lenger var sammen med oss?  

Nå har vi tre små. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble stormende forelsket og overveldet av morskjærlighet fra det sekundet de ble født. Ikke med noen av dem. Men det kom etterhvert. Sistemann er nå 8måneder og jeg har blitt kjent med han, og glad i han også. Det gir også mening i livet. En god følelse. Og mørket jeg var i for 7år siden virker fjernt. 

Livet er tøft av og til, og kaos innimellom. Hektisk er det oftere og fredelig er det sjelden. 

Men livet er bra. 

Bra på skolen!

Det har kommet ny sand! 

Fin helg!

Søndagen ble egentlig en reprise av lørdagen: med bading, kaffe, lek for ungene, pizza, og skravling for de voksne. Etter sol kom det noen mørke skyer... vi trodde de skulle blåse unna, uten at vi merka noe særlig til det... men det smalt kraftig og blinka innimellom, så åpnet himmelen seg, og styrtregn ble til hagl. Så ble det knallsol igjen. 4årstider på samme dag. 

Badebasseng hos venner

-og vi fikk ikke akkurat mindre lyst på basseng sjæl....

Frøkna koste seg selvfølgelig hos Henning og Marita (sjefen til André). 

Mye lyd på frøkna -pappaperm!

I dag har det vært endel lyd på frøkna. Og den eneste lyden som kommer ut, er «ma-ma». Slitsomt i lengden... men hvis vi forsvinner ut av syne, for å gå på kjøkkenet eller badet eller noe, slutter ut. Det blir ekstremt når vi snakker i telefonen ved siden av henne. Det er akkurat som om hun også vil prate i telefon. Og stemmene er ikke mild og fin. Den er klagende og masete. 

I dag starta pappan permisjon. Han jobber deltid ved siden av, og snart skal han også studere i tillegg! Flink! Men han fikk nok et lite sjokk når mora hadde bestemt seg for å dra før sju... meeeen! 2 av 3 unger var oppe og påkledd. Minstemann sov selvfølgelig... matpakker og sekker var klare. -så han kunne vel ikke akkurat klage ;) Han har klart seg bra i dag!