Fra 21 til 125 i CRP

-og det betyr selvfølgelig behandling. Skulle nok starta behandling på tirsdag, men nå får hun ihvertfall antibiotika. Da blir hun nok pigg i løpet av helga. Hun har vært slapp i dag, men brukt rullestolen litt. 

Pappan har snekra nytt bord til frøkna. Det passer perfekt til rullestolen hennes. Der kan hun leke, lese og få tak i lekene sine. :) Hun er jammen heldig som har en handy pappa!! 

Slapp og varm... (Video)

Tenkte at frøkna skulle i bhg igjen i morgen, men etter å ha sett formen hennes i dag, skjønner jeg at hun må være hjemme. Våkna feberfri, men den kom midt på dagen. Hun er slapp, men har orket å være litt i rullestolen. I denne videoen er hun på sitt piggeste, og sånn var hun et par timer. Hun tok selv initiativ til å trille vogna med rullestolen.

Mormor stilte opp i dag også. André måtte helst vært på jobb i dag, så da kom mormor til Sara etter jobb. Hun jobber jo fullt, men stiller likevel opp for oss så utrolig mye. Vi fikk derfor noen timer hjelp i dag også. Hun var glovarm, hostet mye og brakk seg og kastet opp. I morgen kommer vi til å be om behandling.

Kasper har hatt en fin dag i bhg, men var sliten. Han har blitt tynnere, en uke uten mat gjør noe med kroppen. 

Dårlig frøken hjem fra bhg

I dag var Sara dårlig. Hun var helt slapp og barnehagen var flere ganger i tvil på om hun var i anfall eller ikke. Jeg må også innrømme at jeg var i tvil på vei hjem. Men sånn var det heldigvis ikke denne gang. Hun smilte da mormor kom. Mormor kom også tilbake i kveld, sånn at mamman og pappan, kunne komme seg litt ut. I morgen skal Kasper i bhg igjen! 

Farmor hadde Kasper et par timer i dag. Det var deilig når frøkna bar så syk. Heldigvis kom hun seg litt utover kvelden. 

SSE: Ingen unormal aktivitet

De ringte fra SpesialSykehuset for Epilepsi, og fortalte at det ikke hadde vært noe avvik/spesielt på målingen som var gjort av Sara i nesten et døgn. Jeg ble ikke veldig overraska. Vi fikk beskjed om å la henne fortsette med de forebyggende medisinene hun står på. Vi vet jo ikke om anfallene er epilepsi, men det kan de være. 

I dag har Kasper vært hjemme fra bhg i en uke. Håper han er frisk nok til å dra i morgen.

 Mormor kom og hjalp oss litt i hagen etter jobb:) 

Flinke barn hos legen!

-og jeg er ganske overraska over hvor flinke de var. Etter 6 dager med feber på Kasper, og hoste til han brekker seg, ville vi sjekke om han måtte behandles. Sara har samme hosten, så ikke umulig at jeg har smitta dem med lungebetennelse... De gråt litt begge to da de tok blodprøve, men det fikk fort over, og de oppførte seg eksemplarisk resten! Konklusjonen var at det var sannsynligvis lungebetennelse, men at de nok kommer seg fra det på egenhånd. Legen mente også at med en gang K er feberfri, kan han tilbake i bhg. Så krysser fingrene for at det er snart. Vi blir hjemme i morgen også. 

Frøkna kasta opp etter hosting, og vi bestemte oss for å ta et deilig bad. Heldigvis og overraskende nok, likte hun det! Jippi! Trenden har snudd! Hun koste seg, tulla og plaska i vannet. Det er deilig! 

Mormor kom innom oss før hun skulle på dansing i kveld. Ruska lyser opp med en gang hun skjønner at mormor er her! 

Pølser og vafler i Årøysund

Da mamman var på studier i Oslo, fikk pappan heldigvis hjelp av mammas kollega. Kari og Knut er fantastiske med Kasper, og Sara var med for å hente og levere. 

Kasper og Knut 

Kari og Sara

Bilder fra lørdag. 

I dag har vi gått en tur ned til bua. Etterpå var Sara og jeg med mormor for å stelle på grava til mammas farmor. Blid frøken:) 

Deretter var det pølser og vafler for alle mann i Årøysund:) 

Taler vår sak...

I dag leste jeg en kronikk i Aftenposten av Gunnhild Corwin som traff meg midt i hjertet. André omtaler den som "alt for godt beskrevet". 

Vi vet ikke om Sara blir fem år, antakelig blir hun det. Vi vet at hun ikke blir gammel. Sansynligvis dør vi ikke fra henne. Det er umulig å gjette på hvor mange år vi får sammen med henne. 

Uvissheten er uutholdelig. Smerten er enorm. Sara er min største sorg, det må jeg innrømme. Hun er også en av mine tre største kjærligheter. Det vet alle som kjenner meg. 

Håper alle tar seg tid til å lese denne arrikkelen. For oss er det godt at noen klarer å sette ord på de vonde, forbudte følelsene. 

Screenshot fra:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Noen-venter-pa-at-barnet-deres-skal-do--Gunnhild-Corwin-605163b.html