Det kan jo også tenkes at hun får et av sine epileptiske anfall når sykehuskapasiteten er sprengt, og hun kanskje ikke får den hjelpen hun trenger. -joda, Sara blir nok prioritert. Men hun er jo ikke den eneste.
Vi tar våre forhåndsregler. Vi begrenser vår kontaktflate så godt vi kan. Vi har avlyst flere tilstelninger, blant annet konfirmasjonen til niesa vår. Vi drar ikke til byen, og de fleste julegavene blir derfor handlet på nett. Vi handler alle dagligvarer fra kolonial, som leverer på døra. Dette har vi gjort siden januar, men det passet jo svært godt inn i pandemi-tilværelsen. Hvis vi må på butikken, gjør vi det når det ikke er mange der, og alltid uten ungene. Jeg har fått tilpasset jobbhverdagen, slik at jeg kun «utsettes» for de 28 elevene jeg er kontaktlærer for.
Psykisk helse er viktig, også for lillebror. Derfor har vi valgt å følge retningslinjene mtp smittevern i breddeidretten for barn. Så lenge det er treninger, får han spille håndball. Han får lov til å ha besøk av og besøke barna i sin kohort.
Dette er linja vi har lagt oss på nå. Vi kan fint klare å leve slik en stund, selv om vi håper på bedre tider.
Og selv om jeg tenker at man ikke kan bli vant til å leve sånn, så knyter det seg i magen når jeg ser mennesker i nær kontakt på tv/serier/film. Jeg reagerer på at 1meteren ikke overholdes og at programledere klemmer gjestene sine. Men alt er jo selvfølgelig spilt inn før unntakstilstanden. Men sånn har det blitt. Automatisk holder vi avstand og intimgrensa har blitt en helt annen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)