Viser innlegg med etiketten Hjelpehund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hjelpehund. Vis alle innlegg

tirsdag 17. juli 2018

Ønske om en hund

Vi har tidligere fortalt om ønsket om en hund. Vi lånte oss en hjelpehund for en tid tilbake, en hvit labrador. For min del, var det hovedsakelig for Sara jeg tenkte hund. Men hun var for liten da vi lånte den, begge ungene var egentlig for små. Og jeg hadde for liten tid: full jobb, studier og eget firma... Helt siden vi leverte fra oss firbente Vigo, har Kasper savnet den. Han snakker faktisk fortsatt om den gangen vi var fem i familien, og at vi fortsatt har en hvit hund som heter Vigo. 

Nå er ungene større, jeg har mer tid, og vi ønsker oss hund. Jeg har en mening om farge, og vi ønsker oss fortsatt labrador. I Ca et år har vi leita etter brun labrador valpetispe. Vi har ikke funnet akkurat det, men vi har kommet i kontakt med en oppdretter som planlegger sjokoladebrunt kull i disse dager. Planen er å være fórverter for ei tispe. 

Vi er klare for kurs, hundehår, gåturer, disiplin og masse kos. 

Ingen tvil om at Sara er opptatt av dyr. Her er fra en dag på bua hvor vi fikk besøk av en golden retriever. 


søndag 21. august 2016

Ikke så bra natt

Vigo ble lagt i buret i natt, men kom seg ut av det i løpet av natta. Da jeg våknet av han i 07-tida, var det bæsj flere steder og en stor dam med tiss. Han hadde ikke rørt lekene som ligger fristende lett tilgengelig, men bæreposer hadde han biti istykker... Ikke et pent syn. 
Må innrømme at jeg var glad for at André kom hjem iløpet av dagen, og at vi hadde to uker å bestemme oss på om vi skal beholde han... 

Jeg syns han er for sterk, voldsom og ivrig når vi går tur. Hvis jeg holder han stramt inntil meg går det ganske greit, men med barnevogn i tillegg, er det krevende. Han er jo bare et år, det vet jeg... Heldigvis er han flink på kommandoer som: sitt, bli, dekk, vent, værsågod. Kasper er ikke redd. Han hår stadig bort og klapper Vigo, men syns det er litt ekkelt og uvant når han får snuten i ansiktet. Det skjønner jeg veldig godt. 

Nattens hendelse med bæsj og tiss kan vel være et tegn på at han er usikker på et nytt sted. Håper det ikke fortsetter. Da blir det retur.

Ellers så syns jeg jo at hunden er ganske fin. Den har snille øyne, og er glad i skryt og kos. 

lørdag 20. august 2016

Hund i heimen!

Sara er i Veståsveien og pappan er på jakt, så trodde egentlig at helga skulle bli en skikkelig rolig, deilig Kasper og mamma-helg... Men pappan ville gjerne at vi skulle hente hund i dag, så det fikk vi til! Kasper var hos Kari og Knut noen timer, mens jeg var i Vestby og hentet Vigo:) 
Her er han: 1år gammel kastrert han-hund. Golden labrador som ikke var god nok til å bli hjelpe- eller fører-hund. Men tipper den er bra nok for oss. Vi skal ha den på prøve i to uker, så får vi se om den matcher oss, og vi den. -ikke minst om Ruska er allergisk...! 

Jeg har svært liten peil på hunder, og egentlig dyr generelt. Kjøpte bur i går, og bånd i dag. :) Vet at André er veldig spent på å møte den firbente. Og håper Sara syns det er greit at vi har funnet en venn til henne. -ikke minst håper jeg at den er rolig nok til å være rundt henne, og skjønner litt av hva som er behovet. 

Spennende dager i Casa Fevang. :) 

torsdag 11. august 2016

Hjelpehund?

Pappan i huset har lenge hatt lyst på hund. Da har det vært dårlig match for han at mamman ikke liker dyr. Ikke skjønner jeg vitsen med dem, eller i det hele tatt at det går an å bli glad i dem. Jeg er ikke oppvokst med det, og tenkte at det skulle ikke barna mine heller... 

Men i det siste har det endret seg veldig. André har ofte tagget meg i innlegg hvor barn og dyr er søte sammen, eller barn med spesielle behov får hjelp av en hund. 
Etter at tante Camilla snakket om et sted de driver og trener opp labradorer til å bli hjelpehunder for handikappede, ble jeg litt på gli. Etter som jeg tenker og leser mer om det, syns jeg idéen bare blir bedre og bedre. Tenk om Sara kunne ha sin helt egen venn, med øyne som følger med på henne, ører som hører henne, og med en snute som kan ligge i fanget hennes. En omsorgsfull hund som blir ved hennes side, selv om lillebror springer avsted for å se hvem som ringer på. En som tar opp lekene hun strekker seg etter, ligger siden av henne når hun er sliten, og som kan være selskapet hennes når hverdagen består av rydding, matlaging, stress og logistikkløsning for foreldrene.

Nå skal vi ta kontakt med dette hundestedet for å få litt mer informasjon før vi bestemmer oss.
(Bildet er lånt fra https://pixabay.com/en/labrador-retriever-chocolate-dog-580592/)

Vi fikk besøk av farmor og Lotte før legging:) 
I dag har hun bare vært i godt humør:)