Rar form

Frøkna var i ganske annerledes form enn hun pleier i dag. Da jeg tok henne opp, ble hun kjempeglad for å se pappan sin, som vanlig. Men hun sa ingenting... Da jeg kledde på henne, sa hun ingenting, bare smilte. Hun ble satt ved frokostbordet, uten en lyd. Og hun satt helt stille. Ingen lyder som indikerte at hun var utålmodig, bare rolig. Flere ganger snakket vi til henne bare for å se om hun reagerte, og det gjorde hun. Hun beveget også hodet og armene, så det var ikke som noen av anfallene vi har sett før. Da jeg skulle ordne håret hennes, rykket hun noen ganger hodet ned mot venstre skulder. Stemningen rundt frokostbordet var en litt annen enn den pleier, og vi bestemte at pappan skulle være hjemme med henne før soving. Innimellom lo hun og tøysa, men var en ganske annen enn hun pleier... 

Hun sov i en halvtimes tid, men la og slappa av mye lenger. 

Hun virket varm etter soving, og vi ga paracet. Etter det dro vi hele gjengen til Årøysund og der kvikna hun til. Mormor og morfar hadde besøk av mormor søster, Hege. Hyggelig:)