-som virket helt meningsløs. Hun ble veid og målt (6270gr og 64 cm). Dette ble gjort kl 0900, så fikk vi vite at hun skulle ta blodprøver 1100.... Da ble det litt venting, og litt mer venting, så klokka ble 1400 før vi fikk vendt snuta hjemover. Nå er vi er tur på bua, pappa lager fuglehus:) så skal vi til mormornog morfar for å spise fredagspizza:)
I mammas dress fra hun var liten:)
fredag 5. april 2013
torsdag 4. april 2013
"Isolasjon"
I går skulle egentlig Sara hatt barselgruppa på besøk hjemme hos oss. Det valgte vi å utsette fordi Sara må være helt frisk for at hun skal få operasjonen. Vi tar ingen sjanser på at hun blir smittet når vi har ventet så lange på operasjon! Men vi gleder oss til å møte de andre søte små uten sonden i ansiktet! :)
onsdag 3. april 2013
Lattermild dag :)
I dag og i går har Sara ledd mye! Hun er i strålende humør, og det smitter virkelig.
Matingen går over all forventning også. Tidligere brakk hun seg og kastet opp hele tiden, til hver mating, ca 5-10 ganger på en dag. Nå er det større sjanse for at maten blir i magen, enn at den kommer opp igjen. :) Yey! I går gulpa hun bare én gang, og det samme har hun gjort i dag. Det betyr at hun har beholdt 7 måltider hver av dagene! SÅ bra!
I tilleg har fysio-Britt bært her. Hun skryter som vanlig av Sara, og har gitt oss noen tips til hvordan vi skal begynne så smått å gi Sara noe av maten i munnen, istedenfor bare i sonden. :)
Farmor kom på koselig kaffebesøk i formiddag.
Matingen går over all forventning også. Tidligere brakk hun seg og kastet opp hele tiden, til hver mating, ca 5-10 ganger på en dag. Nå er det større sjanse for at maten blir i magen, enn at den kommer opp igjen. :) Yey! I går gulpa hun bare én gang, og det samme har hun gjort i dag. Det betyr at hun har beholdt 7 måltider hver av dagene! SÅ bra!
I tilleg har fysio-Britt bært her. Hun skryter som vanlig av Sara, og har gitt oss noen tips til hvordan vi skal begynne så smått å gi Sara noe av maten i munnen, istedenfor bare i sonden. :)
Farmor kom på koselig kaffebesøk i formiddag.
tirsdag 2. april 2013
Hvordan går det?
Spørsmålet er så greit og naturlig, helt til man får svaret man ikke regner med.
"Det går ikke bra" kommer som et slag midt i fleisen, selv om man er klar over at hverdagen er vanskelig. Ordene har samme effekt som et bokseslag, midt i magen. Man stopper å puste et lite sekund, og angrer på at man spurte. Hvorfor stoppet jeg i det hele tatt for å prate med henne?
For meg har dette spørsmålet vært forferdelig å få. Det har vært grunnen til at jeg har unngått å handle på matbutikken i nærheten. Har jeg handlet der, har det vært sent på kvelden. Jeg ville ikke møte folk som spurte meg hvordan det gikk. Det gikk ikke bra. Hverken med Sara eller med meg. Ingen visste ikke om hun ville overleve, og jeg ante ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg kunne ikke lyve og si at det gikk bra. Og når jeg fortalte at det ikke gikk bra, måtte jeg fortelle om kampen Sara kjempet. Noen ganger løp jeg bare, og folk skjønte. Jeg klarte ikke alltid å fortelle, men noen ganger gjorde jeg det.
Jeg vet at folk spurte i beste mening. At de spurte for å vise at de bryr seg. Men det var tøft likevel. Tøft å fortelle gang på gang, at vi ante ikke hvordan dette ville gå. Kom Sara til å bli med oss hjem fra sykehuset? Vi visste ikke. Legene var også usikre på om de ville se Sara igjen da vi måtte inn på Riksen med henne.
To ganger i dag har jeg svart på spørsmålet. Begge gangene har jeg svart ærlig.
"Det går bra". Og jeg har ment det. Jeg tror virkelig at dette skal gå bra. Det er første gang på 5 måneder at jeg kjenner meg lett og glad tvers igjennom. Jeg tør å håpe at vi skal klare dette, og utviklinga til Sara går riktig vei.
Det går bra.
"Det går ikke bra" kommer som et slag midt i fleisen, selv om man er klar over at hverdagen er vanskelig. Ordene har samme effekt som et bokseslag, midt i magen. Man stopper å puste et lite sekund, og angrer på at man spurte. Hvorfor stoppet jeg i det hele tatt for å prate med henne?
For meg har dette spørsmålet vært forferdelig å få. Det har vært grunnen til at jeg har unngått å handle på matbutikken i nærheten. Har jeg handlet der, har det vært sent på kvelden. Jeg ville ikke møte folk som spurte meg hvordan det gikk. Det gikk ikke bra. Hverken med Sara eller med meg. Ingen visste ikke om hun ville overleve, og jeg ante ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg kunne ikke lyve og si at det gikk bra. Og når jeg fortalte at det ikke gikk bra, måtte jeg fortelle om kampen Sara kjempet. Noen ganger løp jeg bare, og folk skjønte. Jeg klarte ikke alltid å fortelle, men noen ganger gjorde jeg det.
Jeg vet at folk spurte i beste mening. At de spurte for å vise at de bryr seg. Men det var tøft likevel. Tøft å fortelle gang på gang, at vi ante ikke hvordan dette ville gå. Kom Sara til å bli med oss hjem fra sykehuset? Vi visste ikke. Legene var også usikre på om de ville se Sara igjen da vi måtte inn på Riksen med henne.
To ganger i dag har jeg svart på spørsmålet. Begge gangene har jeg svart ærlig.
"Det går bra". Og jeg har ment det. Jeg tror virkelig at dette skal gå bra. Det er første gang på 5 måneder at jeg kjenner meg lett og glad tvers igjennom. Jeg tør å håpe at vi skal klare dette, og utviklinga til Sara går riktig vei.
Det går bra.
Første natt uten pysjskift!!
Weeee! I natt har Sara hatt på seg samme pysj fra hun la seg halv åtte til vi stod opp kl sju! Jippi!!! (Passer på å banke i bordet nå!)
Til og med det kritiske morgenmåltidet kl 06.00 ble i magen på frøkna!
Til og med det kritiske morgenmåltidet kl 06.00 ble i magen på frøkna!
mandag 1. april 2013
Mandag-veiedag
Teorien vår med å gjøre maten til Sara tykkere, ser ut til å fungere. Hun gulper ikke lenger hvert måltid, men fortsatt mer enn normalt. Derfor går hun fin opp i vekt! I dag veide frøkna 6210gr. Det er opp 250gr på en uke! Så mye trenger hun ikke å gå opp, derfor kan vi kanskje kutte et måltid. Krysser fingrene for det!
Siden hun gulper mindre med velling, har vi prøvd å øke hastigheten på maten litt. Ganske mye egentlig. Nå får hun 85ml på 30 minutter mot én hel time før. Det ser faktisk ut til at det går bra, så da er det 2 timer til neste mating:) weee! Godt med en skikkelig opptur nå!
Siden hun gulper mindre med velling, har vi prøvd å øke hastigheten på maten litt. Ganske mye egentlig. Nå får hun 85ml på 30 minutter mot én hel time før. Det ser faktisk ut til at det går bra, så da er det 2 timer til neste mating:) weee! Godt med en skikkelig opptur nå!
Abonner på:
Innlegg (Atom)





