søndag 30. september 2018

Ny fetter

Det er stas med en liten fetter, selv om han ikke kan leke eller snakke. 

Kasper jo superflink til å tolke Sara, og når hun gråter, iler han til! De få gangene vi har hørt begynnelse av gråt hos det en måned gamle nurket, vil han gjerne hjelpe til. Han klarer jo det med Sara.... men det er ikke så lett å hjelpe til når mini er sulten :) 

Jeg er stolt tante, men aller mest stolt storesøster. ♥️ 

fredag 28. september 2018

Mocca er født!

I dag fikk vi den hyggelige beskjeden vi hadde håpet på: vår nye firbente venn, Mocca, er født! 

Om tre ukers tid kan vi få lov til å besøke henne, moren og søsknene. Vi gleder oss! 

Vi har vært i dialog med oppdretter siden i våres, og før det, har vi vært på utkikk etter brun labrador lenge. Det er visst ikke så lett å komme over. Da var vi jammen heldige som fant fram til denne oppdretteren. Men jevnlig kontakt i et halvt år, har vi fått et godt inntrykk av hvor hunden kommer fra. 

Veldig gode nyheter å starte helga med! 

Kasper og jeg er i Oslo nå. Vi sover over hos tante Kari. I morgen skal vi tre videre til Berlin for å besøke tante Hanna og onkel Marcel. 
Pappan er fortsatt i Forsvaret.



torsdag 27. september 2018

Maling på skolen


Jeg ble SÅ stolt da jeg fikk disse bildene fra skolen i kveld! 

-og veldig takknemlig for at hun trives så godt der. De er like flinke som i barnehagen, og vi er så fornøyde:) 

Fornøyd frøken=fornøyde foreldre! 

tirsdag 25. september 2018

Ernæringsteam på habiliteringa


I dag var Sara og jeg på haben i Tønsberg. Der ble frøkna veid og målt. Hun sto fint inntil veggen mens jeg holdt henne. Da vi skulle veie, holdt jeg henne i armene mine på vekta, deretter veide jeg meg. Hun er Ca 100cm, og veier 16kg. Liten for alderen, men det stemmer ifht Sara! Hun har ganske lange bein, så vi bruker bukser i str 110 nå:) 

Sara var superflink til å la seg veie og måle. Hun viste legen flere av tegnene hun kan, og var blid og tålmodig. Det har ikke alltid vært sånn, så det er fint å se den positive utviklinga! 

Neste uke skal vi på ukesopphold på SSE (SpesialSykehuset for Epilepsi). Da var egentlig planen å bli skrevet inn onsdag, og registrere EEG fra fredag til lørdag. Det skjer ingenting onsdagen eller torsdagen, så vi ba om å få komme en dag senere. Det kunne vi. I helga får vi muligens permisjon. Så er det tilbake for å observeres mandag og tirsdag. Jeg syns den siste delen er ganske bortkasta, og håper vi slipper. De skal jo observere om de ser noe epileptisk aktivitet... -det vil de nok ikke finne. Faste rutiner og forutsigbarhet er best for Sara. Hverdagslivet hjemme er best for oss... vi krysser fingrene for at det kan bli sånn vi håper. 


mandag 24. september 2018

Badeland med Helene

I går var Sara sammen med Helene igjen! De var i badeland og på McDonalds. Super gjensynsglede da de så hverandre! Nå var det lenge siden sist:)   


lørdag 22. september 2018

Hyling...

I det siste har Sara hylt endel. Skikkelig utestemme når hun er inne. På fredag fikk vi også beskjed fra taxisjåføren om at hun hyler der, og de andre ungene syns det er ubehagelig. Det skjønner jeg godt. Vi har alltid sagt fra til henne at hun ikke får lov til å hyle, men nå slår vi hardere ned på det. Det er ikke gøy å vite at andre barn ikke vil ta taxi med Sara fordi hun hyler. 

Hun skjønner det godt når vi sier fra til henne, så jeg håper det slutter hvis alle rundt henne jobber for det samme. Utestemme er greit ute. Ikke inne. 



torsdag 20. september 2018

Mormor og Sara


Mens gutta var på turn, fikk jentene besøk av mormor! Og jammen matcha ikke Sara og mormor! 

Da gutta kom hjem, kom farmor innom en tur også :)