For å måle metninga i blodet og pulsen, må hun ha en føler på enten finger eller tå. Hun har den på høyre hånd. Der er det et lys som lyser igjennom den tynne lille fingeren og registrerer oksygenmetning og puls. Sensoren er selvfølgelig ikke trådløs, så der har vi nok en kabel å passe på... Som om ikke det var nok, får Sara intravensøst. Det vil si væske med næringsstoffer som går rett i blodet. Fordi Sara kaster så lett opp, får hun minimalt med mat gjennom sonden (ca 400 ml/døgnet). Dette tar kroppen opp etterhvert som den kommer sakte ned i magen. På denne måten har hun ikke kastet opp på mange dager! :) Målet er jo at hun skal kunne tåle måltider igjen da. Dermed får hun 400ml morsmelkerstatning i sonden og 400ml væske intravenøst i blodet. Det er kanskje vanligst å ha denne i hånda, men Sara har den i foten, sånn at hun kan ha mest mulig "frie" hender. Fordi hun trenger så mange næringsstoffer har hun ikke bare én pose med intravenøst, men tre...
tirsdag 29. januar 2013
Vanskelig å puste
Sara sliter med å puste. Jeg har tidligere skrevet at hun har en pustefrekvens på 80-100. Hun puster fortsatt like fort, men nå er ikke oksygenmetningen i blodet hennes på topp lenger. Med så rask pust, blir den fort overfladisk, og blodet klarer ikke å ta opp den oksygenmengden den trenger. Metningen måles opp til 100, og for små barn bør den ligge på over 92. Hos Sara kan den fort falle til 76. Hun begynte med oksygen da vi var på Riksen, litt sporadisk når hun trengte det, men nå har hun behov for det konstant. Derfor har de festet en slange under nesa hennes, som gir oksygen kontinuerlig. Nok en slange man skal håndtere når man løfter, steller, holder eller koser med jenta vår. Fra før av har hun jo sonden som går gjennom det ene neseboret og ned i magesekken.
For å måle metninga i blodet og pulsen, må hun ha en føler på enten finger eller tå. Hun har den på høyre hånd. Der er det et lys som lyser igjennom den tynne lille fingeren og registrerer oksygenmetning og puls. Sensoren er selvfølgelig ikke trådløs, så der har vi nok en kabel å passe på... Som om ikke det var nok, får Sara intravensøst. Det vil si væske med næringsstoffer som går rett i blodet. Fordi Sara kaster så lett opp, får hun minimalt med mat gjennom sonden (ca 400 ml/døgnet). Dette tar kroppen opp etterhvert som den kommer sakte ned i magen. På denne måten har hun ikke kastet opp på mange dager! :) Målet er jo at hun skal kunne tåle måltider igjen da. Dermed får hun 400ml morsmelkerstatning i sonden og 400ml væske intravenøst i blodet. Det er kanskje vanligst å ha denne i hånda, men Sara har den i foten, sånn at hun kan ha mest mulig "frie" hender. Fordi hun trenger så mange næringsstoffer har hun ikke bare én pose med intravenøst, men tre...
Magevondtene har kommet oftere denne dagen, og hun er helt utrøstelig, og vill... Vondt å se at tulla vår ikke har det bra. Pracet kan ikke gis oftere enn hver 6.time heller. Ofte "jamrer"hun seg i søvn. Det resulterer i få timers søvn for mor, og en sliten far. Heldigvis kommer foreldrene mine hit på SIV i morgen for å avlaste oss litt. Da satser vi på noen timers søvn i egen seng hjemme.
For å måle metninga i blodet og pulsen, må hun ha en føler på enten finger eller tå. Hun har den på høyre hånd. Der er det et lys som lyser igjennom den tynne lille fingeren og registrerer oksygenmetning og puls. Sensoren er selvfølgelig ikke trådløs, så der har vi nok en kabel å passe på... Som om ikke det var nok, får Sara intravensøst. Det vil si væske med næringsstoffer som går rett i blodet. Fordi Sara kaster så lett opp, får hun minimalt med mat gjennom sonden (ca 400 ml/døgnet). Dette tar kroppen opp etterhvert som den kommer sakte ned i magen. På denne måten har hun ikke kastet opp på mange dager! :) Målet er jo at hun skal kunne tåle måltider igjen da. Dermed får hun 400ml morsmelkerstatning i sonden og 400ml væske intravenøst i blodet. Det er kanskje vanligst å ha denne i hånda, men Sara har den i foten, sånn at hun kan ha mest mulig "frie" hender. Fordi hun trenger så mange næringsstoffer har hun ikke bare én pose med intravenøst, men tre...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)