onsdag 3. juni 2015

Mat

Jeg stoler fullt og helt på barnehagen. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke har trodd helt på det de har fortalt om spising. At hun sleiker på smør, liker det og koser seg med mat. Inntil jeg så hun spiste skje etter skje med smør her hjemme. Og det har ikke vært fordi vi plutselig har begynt å tilby henne mat. Nei, det har vi drevet med lenge. Hver gang vi har spist eller matet Kasper, har hun fått mulighet til å smake. Men hun har bare ristet på hodet og presset leppene sammen. 

I går smakte hun på pommes frittes og så til å like det. I dag har hun spist grøt. Ja, hun har faktisk SPIST grøt. Ikke bare fått i knappen, ikke bare tatt på, ikke bare smakt. Hun har spist grøt. Og hun spiste opp alt hun fikk servert! Mengden forteller historien ingenting om, og det er egentlig uvesentlig. For min del kan det gjerne være tre spiseskjeer. Likevel er det utrolig. Grøt med smør, sukker og kanel har funnet veien gjennom munnen, ned i halsen og videre til magesekken, uten å jukse seg inn den kjekke snarveien med knappen. Hipp hurra! 

9 kommentarer:

  1. Så bra! Fantastisk for dere og ikke minst for henne!

    SvarSlett
  2. Svar
    1. Ja, hun er virkelig er skikkelig flinking!

      Slett
  3. Wow! Så utrolig bra! Vi har hatt (og har til dels fortsatt) ganske store utfordringer med spisingen til minstemann, så jeg har ingen problemer med å skjønne hvor glad du er for sånne fremskritt. Hurra for Sara! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, det visste jeg ikke:( Håper det løser seg etterhvert for minsten. Sara er ihvertfall et levende bevis på at det "umulige" kan skje! :) lykke til!

      Slett
    2. Det går mye bedre nå, men han var godt over to år før han spiste noe annet enn klumpefri grøt, 6-mnd babymat og yoghurt. Fikk han klumper i munnen så kastet han opp. Han er fortsatt kjempeskeptisk til det meste av ukjent mat, og blir kjempesinna om vi tilbyr ham å smake på noe nytt. Unntatt kaker. Dét vil han alltid ha. Luringen. Men uansett så har han lært seg å spise brød og knekkebrød med prim, og han smaker på middagen hver dag. Det hender fortsatt at han begynner å brekke seg hvis han får for mye mat i munnen eller skal forte seg og glemmer å tygge godt nok, men alt i alt så har det siste året vært et godt matår for minstemann! High fives for unger som spiser! :)

      Slett
  4. Hurra :D Så bra altså :)

    SvarSlett