Mat

Jeg stoler fullt og helt på barnehagen. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke har trodd helt på det de har fortalt om spising. At hun sleiker på smør, liker det og koser seg med mat. Inntil jeg så hun spiste skje etter skje med smør her hjemme. Og det har ikke vært fordi vi plutselig har begynt å tilby henne mat. Nei, det har vi drevet med lenge. Hver gang vi har spist eller matet Kasper, har hun fått mulighet til å smake. Men hun har bare ristet på hodet og presset leppene sammen. 

I går smakte hun på pommes frittes og så til å like det. I dag har hun spist grøt. Ja, hun har faktisk SPIST grøt. Ikke bare fått i knappen, ikke bare tatt på, ikke bare smakt. Hun har spist grøt. Og hun spiste opp alt hun fikk servert! Mengden forteller historien ingenting om, og det er egentlig uvesentlig. For min del kan det gjerne være tre spiseskjeer. Likevel er det utrolig. Grøt med smør, sukker og kanel har funnet veien gjennom munnen, ned i halsen og videre til magesekken, uten å jukse seg inn den kjekke snarveien med knappen. Hipp hurra!