En helt vanlig morgen i Roppestadveien.
Med alle fire i senga til mamman og pappan. Mamman og Sara hadde en fin stund. Ruska lot meg holde hendene hennes. Uten å protestere. Ikke ofte vi får lov. Jeg nøt. Kasper var klovn og turna over oss. Han lever også i nuet. Pappan foreviget et øyeblikk som kunne skjedd når som helst. Et hverdagsøyeblikk. Det mest verdifulle vi har. Hverandre og hverdagen.
På et rotete soverom kl 07.00 om morgenen. Min familie. Kasper, Sara, mamma og pappa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)