tirsdag 26. juni 2018

Vi håpet at vi skulle bli fem på nyåret...

-men det blir vi ikke...

I teorien er det sånn at vi som bærere av Saras genfeil, har 25% sjanse for å få syke barn. I praksis er det ikke sånn. 


Av mine fem svangerskap, har kun ett foster vært friskt. Vi er så utrolig takknemlige for at vi har fått Kasper, men vi syns også det er urettferdig og veldig trist at vi ikke kan få et friskt søsken til. Vi ser hvor mye Sara vokser på å ha Kasper rundt seg, og vi skulle veldig gjerne sett at Kasper ikke hadde hatt så mye ansvarsfølelse og passe-på-rolle som han har. 


Den fysiske påkjenningen av å gå igjennom en abort, er én side av saken. Kroppen er fantastisk og klarer seg fint. 


Det er verre med psyken. Jeg føler på ingen måte at jeg har tatt liv ved å avbryte svangerskapet, og er ikke i tvil om at avgjørelsen er rett. Men prosessen fram til aborten er tøff. Å prøve å time eggløsning for å bli gravide, å se etter to blå streker på graviditetstesten, å bli glad et ørlite sekund når man kan fortelle den andre at man har en spire i magen, å ta seg i det og huske på at gleden ikke kan nytes enda, å se den lille kroppen på ultralyd i uke 11 før prøven av morkaken tas, å spise riktig og være sunn for å passe best mulig på fosteret, til og med å oppleve at kroppen forandre seg, måtte åpne knappen i buksa og se magen bli større, å vente på telefonen fra Riksen for prøveresultatet og å høre den rolige alvorlige stemmen som forteller at fosteret er sykt... Det er tøft. I hvert fall når man vet at en tredjedel av svangerskapet er gått, men at man ikke skal være gravid lenger, og det kommer ingen baby på nyåret... 


I går fikk jeg telefonen fra Riksen, i dag er jeg på sykehuset i Tønsberg for å ta abort.  For tredje gang. André er med meg. Etter tre uker innlagt med Sara, er det nå mamman som får medisinsk hjelp. 


I morgen er det en ny dag. Og vi har to fantastiske barn som vi gleder oss til å være sammen med. ♥️

15 kommentarer:

  1. Ånei, ikke igjen :( Så leit at det ikke gikk denne gangen heller. Kan ikke engang forestille meg hvordan dette oppleves.
    Går det ann å få assistert befruktning, slik at man setter inn et embryo som er friskt? Eller går ikke dette?
    *Sender over en styrkeklem*

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, Trine Lise. Det er muligheter for hjelp. Skal poste et eget innlegg om PGD, som det heter, senere. Men det er Ca 20%sjanse for graviditet... hvis de i det hele tatt kan utvikle et test tilpasset våre gener. Endel penger koster det også, og man må til utlandet. Hormoner må tas, og jeg har hørt at det er slitsomt... nå tar vi det med ro en stund, så ser vi om kropp og sinn er klare for å prøve på noe mer. Takk for gode tanker. 💜

      Slett
  2. Kan bare ANE hva dere gjennomgår!! Dette, i tillegg til belastningene dere hadde med Saras sykdom den siste tiden... Styrkeklem herfra!!

    SvarSlett
  3. Ånei, dette var ufattelig trist å lese! Håpet så inderlig at det skulle gå bra denne gangen. Både Kasper og Sara hadde sikkert elsket å ha en liten søster eller bror ❤️

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Sara. Ja, de hadde nok begge vokst på det.

      Slett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sorry, Ida! Fikk slettet denne kommentaren ved en feil. Men du har jo fått publisert to andre :) Takk for fine meldinger, og omtanke. ♥️ Du har fulgt oss lenge nå. 🌸

      Slett
  5. Dette var leit å høre,ønsker dere alt godt🌸

    SvarSlett
  6. Dette var leit å høre,ønsker dere alt godt.Mange gode tanker til dere.

    SvarSlett
  7. Så leit.. Det hadde nok blitt en stor berikelse for hele familien.. Varme tanker fra Aud 🌸

    SvarSlett
  8. Det var trist å høre. Varme tanker til dere alle

    SvarSlett
  9. Huff, det høres veldig slitsomt ut å gå igjennom denne prosessen om og om igjen. Håper dere lykkes snart <3

    Jeg har noen spm som jeg ikke håper er upassende, isåfall er det bare å slette denne kommentaren!
    Men; har dere vurdert en annen måte enn "naturmetoden" for å få et nytt barn? F.eks: Bruke en sperm- eller eggdonor som ikke har cdg-genet, adoptere, eller bli fosterhjem for et barn?

    Ønsker dere alt godt videre <3

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)