søndag 3. juni 2018

Vondt å se henne i smerter og ubehag

Det er ikke godt å se Sara nå. Hun har tydelig vondt og er helt neddopa. Sløv i blikket, feber, kalde hender og føtter, ukontrollerte bevegelser og klynking... hvis hun hadde hatt kraft og stemme til å gråte, ville hun nok gjort det, men stemmen er hes og nesten borte av tuben, og lungene har ikke engang kraft nok til å hoste. 

Det er ille å si det, men det er faktisk verre å se henne i denne tilstanden enn da hun var i narkose og respirator. Da var alt så fredfylt... 

De er egentlig ganske restriktive på Paracet, da denne ikke er bra for leveren til Sara. Den er ganske ute og kjøre hos CDGpasienter... derfor ga de henne morfin da vi etterspurte smertestillende. Heldigvis. Hun roet seg litt etter det.

Hun klarer ikke å bevege på seg, bare små ukontrollerte bevegelser. Og hun fokuserer ikke blikket. Det virker nesten som all berøring gjør vondt/ er ubehagelig, men innimellom vil hun holde hånda. 

8 kommentarer:

  1. Jeg aner virkelig ikke hvordan dere må ha det nå, men jeg skjønner at det må være så tøft. Jeg har fulgt dere og bloggen lenge nå, og disse siste dagene ekstra nøye. Store klemmer og gode tanker fra en ukjent i Stavanger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for omtanke og klemmer, Ingvild 💜

      Slett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. dere er i en sitvasjon ingen kan sette seg inn i som ikke har vært der. å den ønsker eg ikke min værste fiende en gang. vi kjenner ikke hverandre til felles har vi et barn med genfeil. lykketil videre følger dere her inne😊

    SvarSlett