Dele nyheten med verden...

Det er det mange meninger om. Noen deler med hele verden at et barn er på vei, mens andre velger å holde den gledelige nyheten for seg selv. Jeg skjønner begge valgene, men har selv valgt det første. Da Sara skulle komme, fortalte vi det rett etter «den sikre uke 12», og med Kasper etter at vi fikk positivt svar på morkakeprøven. I de svangerskapene det ikke har blitt noe baby, har jeg hatt «pregnancy announcement» klart. Jeg har tatt bilder av ungenes bamser, ved siden av en helt ny mindre bamse, men bildene ble sletta. De kunne ikke brukes for å annonsere noen gledelige nyheter, for det var ikke noen... 

Denne gangen hadde jeg ikke forberedt noen «gladsak». Jeg trodde rett og slett ikke på at det ville gå vår vei. Men da søsteren min i Berlin, fikk høre svarene fra Riksen, sendte hun meg verdens koseligste kort. Og jeg fikk et smykke. Rundt halsen har jeg vanligvis bokstavene til Kasper og Sara. Nå har de selskap av en liten svale. André har to svaler tatovert på høyre skulder. Én for hver av ungene. Og med den gode nyheten om fosteret, fikk vi også en svale i posten fra Tyskland. Da var det ikke vanskelig å fortelle verden at vi venter på mer kaos, frustrasjon, kjærlighet og glede i Roppestadveien:)