Fra vondt til verre... :(

Trodde liksom at formen til snuppa vår var på bedringens vei i går, men den gang ei... I dag hadde hun igjen høy feber, flere vonde blemmer, og mer vondt :( Innimellom renner det friskt blod fra blemmer/sår i munnen, og når hun kaster opp, er det tydelig at hun blør i halsen også.

Hun ser helt annerledes ut også. Den lyse huden er enda blekere, leppene hovne og såre, øynene smale og slitne av å gråte. Det første smilet av få i dag, kom da mormor var her for å avlaste oss litt. Det var tydelig at det var slitsomt/vondt å smile, men hun gjorde det likevel. Mormor bar Ruska i mange timer, så pappan fikk seg litt søvn og Kasper fikk mat mm. I natt har hun grått endel i søvne, og vært mye våken, så pappan har sovet dårlig. Vi har måttet dele oss, så noen får søvn. Derfor har mamman og Kasper sovet oppe, pappan og Sara nede. Sara på eget rom. 

Vi er mer eller mindre sikre på at det er en Herpes Simplex infeksjon, de kan være ganske harde første gang det bryter ut. Mamman har jo hatt herpes i mange år, og har akkurat hatt et utbrudd nå. Ingen tvil om hvem som har gitt henne sykdommen ihvertfall...

Nå når Ruska er så dårlig, blir vi foreldre helt utslitt. Det tar på å måtte bære henne hele tiden, og høre på at hun har det vondt og ikke har det bra. Da er vi heldige som har et fantastisk nettverk! I tillegg til en super avlaster, som virkelig er på tilbudssida, har vi besteforeldrene som stiller opp uten spørsmål. Som kjøper lunsj til oss, bærer snuppa, og sender oss avgårde så vi får oss et avbrekk med et kveldsbad. 

I postkassa lå det et nydelig bambus-sjal/teppe, som er svalt på varme dager. Det er samme fantastiske dama som sendte mamman et ønskearmbånd tidligere. 

Gode venninner leverer ferdig middag på døra, så vi skal slippe å bruke energi på matlaging. Og andre tilbyr seg på andre måter. Farmor kommer i morgen for å klippe gresset, det vokser som en påminnelse om alt vi egentlig skulle gjort, og mormor hang opp klesvaska.

Hvordan skulle vi klart dette uten familie og venner? Og ikke minst: Hvordan skulle vi klart dette uten hverandre? André er en fantastisk støttespiller og pappa, jeg tviler på at noen andre kunne målt seg med innsatsen hans. Én ting er ihvertfall sikkert: vi hadde ikke klart dette uten hverandre.   

Pus er god å ha...