Da jeg gikk til barnehagen for å hente Ruska i dag, hørte jeg noen unger hvinte og lo, de løp og var glade. Jeg hørte også at noen av de voksne var med i leken, og det var tydelig at de syns det var like stas som barna. Mens jeg gikk gjennom den lille skogen, før jeg kunne se barnehagen, ble jeg lei meg og tenkte at "Synd ikke Sara får oppleve det. At de voksne løper sammen med og leker med henne, sånn som med de andre ungene. Hun sitter sikkert i vogna si og ser på de andre." Så feil kan man ta! Den som var i full fart med et stort smil var Sara! Målfrid løp andpusten bak:) Da ble jeg så glad! Vi vet jo at barnehagen er fantastiske med solstråla vår, men at de tenker på henne også i sånne situasjoner, gir så mye av seg selv, og viser så mye omsorg, er helt utrolig! Jeg ble veldig rørt, ihverfall. Frøkna vår får også oppleve fart og å bli løpt etter:)
I kveld var hun litt sutrete, men lett å snu. Hun fniste og lo masse, men kastet opp da vi hadde lagt henne. Men en mamma på trening, en Kasper som måtte mates og en Ruske som kasta opp, var det nødvendig med hjelp. Farfar heiv seg i bilen og var her iløpet av noen minutter! Kasper hylte og Sara kastet opp... Masse. Men en rolig bestefar gjør susen, og da mamman kom hjem, sov mini rolig på brystkassa til farfar. Det blir nok ikke siste gang :)
Åh, nu blev jag så rörd att det kom tårar. Vad härligt att Sara har kommit till en förskola som behandlar henne som alla andra barn :)
SvarSlettJa, de er fantastiske, Maria. Ønsker dere en fin dag!
Slett