Vi er heldige

-som har så mange fantastiske mennesker rundt oss! 

Etter at vi fikk Sara har vi virkelig fått se hvilke omtenksomme folk vi har i livene våre.

Først og fremst besteforeldre som gjør alt for at Ruska og vi skal ha det bra. Som er her i timesvis mange dager på rad. Handler for oss og passer barna.

Tanter og annen familie som gjerne passer Sara eller Kasper dersom det skulle være noe. 

Venner som stiller opp med hjemmelaget middag, eller som tilbyr seg å måke, trille tur med lillebror, eller sover med telefon ved senga, sånn at vi kan ringe midt på natta, hvis vi må dra inn på SIV med Ruska. Venner som putter små oppmuntringer i postkassa, og mange som sender mlder, uten å forvente svar. 

Leger som inkluderer oss i avgjørelser om livet. Som hører på oss og spør oss om hva vi ønsker og tenker. 

Sykepleiere som gjør at vi føler oss velkomne på sykehuset. Som er glad i, og bryr seg om Tuppa vår. Som henter frukt og kaffe når de ser vi er slitne. 

Barnehagen som lurer på hvordan det går med frøkna. Om hun ikke snart er på plass igjen. Sender mlder for å si at de håper hun blir frisk snart. 

Fysioterapeuten som kommer hjem til oss i barnehagene ferier. Som ringer og forteller om strålende økter. Som alltid er oppdatert på det nye. Som får tårer i øynene fordi hun er så stolt sv hva Ruska får til. 

Og ikke minst Saras ekstrafamilie, Helene, Hilde, Tor og Thomas og Olla. Hvem kunne ane at det skulle klaffe så godt med avlaster? Sara blir glad når vi snakker om Helene, og viser tydelig at hun har det bra når hun er der. En mer omsorgsfull og fleksibel jente skal man lete lenge etter! Hun tilbyr oss hjelp og avlastning når vi trenger det, og er uredd og trygg.