mandag 18. januar 2016

Fin form!

Det finnes ikke ord for hvor letta vi er over at det gikk bra med frøkna denne gangen også. Det var avgjørende at vi kom oss inn til sykehuset da vi gjorde, og hun hadde ikke klart seg uten hjelp. Hadde det skjedd om natta, ville hun aldri smilt til oss igjen, og den lille skjøre solstråla kunne aldri gitt oss mer glede. 

Vi har blitt introdusert for matte med pustealarm, men vi har ikke engang vurdert det. Vi fikk spørsmålet også da hun var va tre måneder, og vi bestemte oss da. Sara skal sove på vanlig madrass, uten sensor. Vi mener at sånne hjelpemidler kun vil skape mer bekymring og stress. Er det noe vi ikke trenger mer av, er det nettopp dette.
I dag har hun vært seg selv. Vi var hjemme fra bhg, men er klar igjen i morgen! Hun har spist masse potetgull i dag!! Og med masse mener jeg mer enn 10 french fries! 

Hun ville ikke sove da vi la henne i kveld. Hun fikk derfor sitte litt oppe sammen med oss. Da bare tøysa, fjasa og koste hun oss. Solstråla vår! 

3 kommentarer:

  1. Himmel, du skriver så bra og tar oss utenforstående inn i deres opplevelser på en unik måte! ...og det fantastiske bildet av glad-Sara! Ord blir fattige... Kan bare si at jeg har blitt så glad i henne, uten å ha møtt henne... og er NESTEN like letta som dere over at faren er over for denne gang!

    SvarSlett
  2. Härliga nyheter! KämpeSara!

    SvarSlett
  3. Takk for hyggelig tilbakemelding! Koselig å høre at du har blitt glad i henne:)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)