søndag 7. august 2016

Gråt om kvelden, gråt om natta...

I går kveld var mamman og pappan på konsert. Kasper sov hos Kari og Knut, farfar satt her og passa Ruska. Hun var vanskelig å legge i går. Hun var illsint og gråt ustanselig. Jeg tok henne opp, snakket med henne og la henne. Men hun pekte bare ut mot stua igjen. Hun ble lagt, men gråt seg i søvn. Det har hun gjort tidligere også, men vanligvis er hun lett å legge. Det som er enda mer uvanlig, er at hun våknet kl 04.00 og hylskreik. Ingenting hjalp, annet enn å ta henne opp. Jeg prøvde å forklare henne at det fortsatt var natta, men hun blir så sint at hun rister, knyttet nevene og presser tårer ut gjennom sammenknepne øyne. Jeg sendte pappan opp på Kaspers rom, og tok henne inn til meg. Vanligvis vil hun ikke ligge i senga vår. Men i natt var det helt greit. Jeg prøvde å sove litt til, men det var umulig med ei frøken som bevegde armer og bein som en elektrisk blekksprut. Hun prata, lo og hylte. Sånn lå vi ganske lenge, til det var greit å stå opp og få mat. Deretter dro vi til mormor i Årøysund for frokost. 
I ettermiddag dro vi til Vida og Theo. De har vi ikke sett på leeenge, føles det som. Og Kasper spør om dem stadig vekk. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)